Endelig hjemme fra TMK må jeg hive meg over telefoner for å få tak i vikarer og sørge for at alt arbeid i morgen gjøres..
Så får jeg først vite at Synnøve har kommet hjem, fordi Olivia var litt lei seg, trodde jeg var sint på henne, men *Oliva jeg er ikke sint på deg*, alldeles ikke 
Så Synnøve hadde blitt med henne hjem, så de små barna slapp og være alene. Heldigvis for det sier jeg, det først jeg hører fra Runar når jeg kommer inn døra hjemme ca 22.45 er:
Ludvig er død
Så jeg måtte bare summe meg før jeg gikk på chat, for å få orientert meg litt. Dette er ufattelig trist at den fine, gode gutten, som var så nyskjerrig på sin framtid, sin slekt og mye annet skulle gå bort nå 
Han hadde hele livet foran seg. Dette var utrolig trist, jeg er lei meg, og jeg tror jeg har mange med meg som også hadde lært Ludvig og kjenne, at dette var forferdelig.
Det er mye jeg ville ha sagt i den anledning, men jeg står over, så trist jeg er nå, har det ingen hensikt. Eneste jeg er glad for akkurat nå var at Synnøve var hjemme, selv om det egentlig kanskje var litt tidlig, men Olivia og småungene slapp og være alene som barn når nyheten kom.
Men jeg vet at han vil bli en utrolig flott engel.
Til sist sender jeg min kondolanse til hele Ludvigs familie.
1000 takk for alle varme tanker og bönner både for meg, Ludvig og hans familie.
Skulle bare mangle. Det er for trist, for jævlig, jeg har ikke ord
Brutalt … Han var vel bare pÃ¥ terskelen til voksenlivet da han ble kalt hjem til himmelen …nei og nei, dette var trist og ufattelig, mine inderlige og dype kondolanser til familien ..
Jeg har ikke ord. Kanskje like greitt, for ord blir fattige i en sånn situasjon. Mine tanker går til Ludvigs familie og til Synnøve. Godt du er hjemme igjen!