Ungdomstiden: En tid alle voksne drømmer seg tilbake til. Mange tenker på den tiden de var unge som spennende og problemfri. Ja, ungdomsårene kan være flotte og rike på opplevelser, men det er også ganske tøft å være ung. Krav til hvordan du skal se ut og hvordan du skal være. Vonde følelser og vanskelige valg og utfordringer. Av og til opplever vi problemene selv. Andre ganger kan det være en god venn eller kjæreste som sitter i klisteret. Det viktigste er at du er åpen og snakker om det som er vondt og snakker med noen du er glad i og stoler på. Du vet best selv hvem dette er.
Etableringsfasen: Bare ordet kan få nakkehårene til å reise seg. I denne tiden «skal» vi jo ha bestemt oss for hva vi vil med livet. Utdanning, jobb, bolig og kjæreste. Har du ikke dette, ser de jo rart på deg. Av og til blir forventningspresset fra menneskene rundt oss så kraftig at vi kanskje ikke klarer å velge slik vi selv helst vil. Noen av oss har det kanskje bra som hybelboende «singeltons», mens andre ønsker ett liv med forutsigbare rammer. Uansett, hvis du presses til å gjøre valg du egenlig ikke ønsker, kan livet føles ganske ulevelig.
Voksen: Det er lenge siden du dro på interrail (ut i alle fall), det har kanskje vært 20 års jubileum for russekullet ditt. Noen har stiftet familie, skaffet seg gjeld, stasjonsvogn, rekkehus og golden retriever og virker som de trives med det. For andre kan denne tiden oppleves som vanskelig fordi de ikke har etablert seg. Det er lett å tenke at alle rundt en ser superharmoniske og reklamelykkelig ut. At et er er du som føler at livet går i slak oppoverbakke. Men hvis du kikker bak gardinene, vil du oppdage at det ikke er slik. Ingen har det bra absolutt hele tiden. Vi har vell alle våre mestringstrategier når livet blir litt grått – av og til funker de, og av til funker de ikke.
Moden: Nå har du vell fått orden på tingene? Eller er det fortsatt en del du sliter med?. Barna har kanskje flyttet ut? Kanskje du fortsatt er på jakt etter en å dele livet med – nummer to?. Synes du jobben og omsorg både for barna og foreldrene dine gir liten plass til deg og dine behov? av og til virker det komplett umulig å finne tid til både det man må gjøre og det man vil gjøre. Mend u må ta vare på deg selv oppi det hele. Sette av plass i livet til deg selv og de du er glad i. Det vil både familie, kolleger, venner og ikke minst du selv ha stor glede av. Hvis du neglisjerer deg selv, kan livet bli «må bare gjøre først» Detalene tar overhånd, og alt blir håpløst.
