Det usynlige mennesket – meg #Blogg

Noen ganger føler jeg meg USYNLIG er bare en i mengden.
Når jeg går til legen, usynlig, se meg, ikke bare ett symptom, se meg se hele mennesket, I offentlighetens rom, jeg er usynlig se meg, jeg er ett menneske, ikke en i køen.
På jobben, jeg har vært sjukemeldt ett og halvt år, hvor mange ganger har de tatt kontakt 2-3 ganger. Jeg er usynlig jeg er ikke aktiv.

Kan hende jeg bare føler det slik, men jeg føler meg det nemlig, akkurat HELT USYNLIG

Men denne dagen skal jeg snu det rundt, jeg skal bli SYNLIG. Ikke overse meg, i morgen begynner kampen om synligheten.

Om Liv

Ung gammal kjerring fra Vålerenga, som har emigrert til Ålesund hvor jeg trives godt. Men det hender jeg blir nostalgisk og lengter tilbake til Enga
Dette innlegget ble publisert i Diverse og merket med , , . Bokmerk permalenken.

5 kommentarer til Det usynlige mennesket – meg #Blogg

  1. Jorun sier:

    Så kjent og så sant.
    Det er slik det føles.
    Slik følte jeg det også de 3 årene jeg var utenfor arbeidslivet. Det gjorde godt å kommet tilbake i arbeidslivet, men samtidig iriterer det meg at det er først nå jeg føler meg synlig og verdifull igjen.
    Vi er jo noe verdt bare fordi vi ER! Så lykke til med kampen og synlighet!
    Jeg heier på deg! :)
    Klems

  2. Elisabeth sier:

    Viktige tanker.

    Sier som Jorunn: Lykke til med kampen og synlighet!

  3. crazytotto sier:

    Lykke til :) :) Du må ihvertfall vite at hos meg er du SYNLIG:) :) du er en av mine twittervenner jeg tenker på ofte :)

  4. Hege sier:

    Godt skrevet om noe jeg tror veldig mange føler på…

    Bra at du nå skal synliggjøre deg selv, håper du kan overse de som eventuelt skulle overse deg!

  5. Synnøve sier:

    Her er Du alt annet enn usynlig, skal hilse fra flere at de ikke skulle klare seg om ikke Du fantes og jeg innstemmer helt, akkurat nå hjalp Du meg å oppdatere blogglisten.

    Men vet godt hvordan Du föler Deg ikke ofte jeg er sett på som et menneske uten jeg er hun med astma, hun den slitsomme hvis helse krever at spesielle hensyn tas, el hun i rullestolen, hun som kramper på gulvet m.m.

    Har jo aldri egentlig värt ute i det offentlige arbeidslivet så arbeidskammerater har jeg ingen.

    Men «ta Deg sammen» som om det ville väre det enkleste, og la dagene bli så gode som mulig.

    Stol på at GUD vet hva han vil med Deg.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>