Slekt og slekt, nytt og gammalt

Facebook kan brukes til så mangt, her kan man finne både ny og gjenfinne slekt fra gammelt, her er noen eksempler

johanalex.png

Dette er min oldefar på farssiden, han hadde to sønner Johannes og Marentius, disse kom hver til sitt når moren døde, og når min farfar døde i 1932 minstet vår del av familien all kontakt med Fredrikstad/Sarpsborg. Men det er utrolig hva som kan dukke opp på Facebook, plutselig finner slekter hverandre i alle disse slektsforskingsgruppene. Min fars fetter har barn og barnebarn og vips så har jeg mer slekt 🙂 Morro Det var den nyfunne slekten.

Så neste: Gjenfunnen slekt, dvs kontakt blir gjenopprettet. Som sagt min farmor ble gift igjen og der har jeg kusiner og fettere

Louse-Emilie.jpg

Plutselig så blir man igjen kjent med kusiner og fettere her. Så ja Facebook er ikke bare møl, spill og uvesentlig statusoppdateringer, den kan faktisk også være nyttig når man leter etter slekt. Slektsforsker du ikke?? Start, du vil aldri angre 🙂

Her er forresten bryllupsbilde av Marentius og konen
Dagmar og marensius

Fordi jeg fortjener det – Boka til Kristin Oudmayer

Ok 9788292622612 Jeg lovet Kristin og skrive når jeg hadde lest boka, jeg skrev ett innlegg, kladdet det, men har ikke klart og poste enda, så her kommer det flere måneder etter:

Fordi jeg fortjener det?
Endelig har jeg kommet i mål, denne boka er ferdiglest.
Jeg lovet KrstinO at jeg skulle skrive om den, så her kommer mine betraktnnger.

Boka er rett og slett vond å lese, så mange triste, tragiske histoer som vekker noe i meg fra egen barndom.

Barndom? Hadde jeg det?
Min far var sjømann og min mor farbrikkarbeider. Det jeg husker best fra mine først år på Vålerenga var at jeg hjelp min mor med aviser og passet min yngre bror.

Venner? Jeg husker ingen Så flyttet vi i 1959, tror jeg det, var til Bøler, ny skole! Ett nytt liv, men venner? Vell noen hadde vi jo, men det alltid syns jeg bare min bror og jeg.
Kan ikke komme på at jeg selv ble «ertet» som det het den gang. Men det var andre som ble; og hva gjorde egentlig jeg. Jo jeg stillte meg utenfor, utenfor alt, ville ikke innvolvere meg, ville ikke bry meg. Hadde nok med mitt.
Så flyttet vi igjen. Denne gang til Grünerløkka; Ny skole!
Hva skjer; jo enda engang ble vi satt utenfor. Barna som bodde nedenfor oss gikk på Grünerløkka skole, de ovenfor gikk på Sagene og vi; jo vi havnet på Lilleborg skole.
Så når ettermiddagene kom løp de andre rundt og hadde det gøy, klikker. Vi slapp ikke inn, vi gikk jo på Lilleborg.

Så venner? Hadde jo noen få klassekamerater, men de bodde langt vekk i forhold til barna i gata.

«Fengselet» Lilleborg, det var en brå overgang fra Bøler.
Problemer hjemme, problemer på skolen. Jeg satte meg selv utenfor denne gangen. Ville ikke bry meg. De ertet på skolen, den der sære, inneslutta Liv, piv, lokomotiv osv. Men jeg synes de var dumme, teite, ville ikke. Jeg satte meg selv utenfor.
Kom noen og ville ha kontakt, snudde jeg ryggen til, jeg ville ikke. Hadde nok med mitt, med mine problemer. Det er en annen fortelling.
Jeg så andre på skolen ble ertet, slått, såra, men … de var luft, jeg ville ikke bry meg, jeg kunne ikke. Bare en gang brøy jeg meg, da en annen jente i klassen ble så ertet at jeg klarte ikke la vær, jeg brydde meg noe alldeles voldsomt.

Res: Ikke mere erting for henne så lenge jeg var innen rekkevidde. Utenom, det vet jeg ikke.

Hva har så dette med Kristin sin bok å gjøre? To ting:

1. Jeg kunne vært den ene flere ganger

2. Jeg kunne tatt opp mine egne problemer

Boka fikk minnene til å strømme på. Vonde minner og noen gode minner. Personlig føler jeg ikke at jeg ble «mobbet», det var kanskje jeg som mobbet fordi jeg frøs ut alle andre? For å slippe at de merket mne!

Til slutt vil jeg bare anbefale ALLE å lese denne boka, om de ble mobbet eller var den som mobbet.

Alle disse kunne vært deg eller meg

Veien videre

Så har jeg kommet til trinn 2 ref. forrige blogginnlegg.
I går var jeg på StaminaHOT (tidl. Tren) for første gang og prøvde meg forsikt fram på tredemølle osv. Det ble ikke så veldig mye siden formen min er på minus 350, men jeg startet. Fredag er det tilbake for å prøve litt til.
Så har jeg vært dristig nok til å bestille meg en personlig veileder på mandag for å få vite hva jeg bør starte med. Gleder meg faktisk 🙂

Vell som jeg skrev sist, jeg skal opp av denne mørke dalen, jeg skal strekke meg mot lyset, jeg skal opp, fram og videre. Siden jeg er staere enn ett esel (eselet er ett snillt lite lam i forhold til meg) pleier jeg og rekke de mål jeg setter for meg selv.
Dette skal nok gå bra tenker jeg, blir formen bedre, blir humøret bedre og jeg får overskudd til å gjøre det jeg egentlig skal.
Orke og gjøre alle de tingene som andre tar som en selvfølge: rydde hus, ta oppvaska, stelle hagen når våren kommer tilbake osv.

Drev jeg ikke med slektsgransking sa du? Jo da det også, selv om selve granskinga ligger litt nede nå fordi jeg ikke har anna overskudd enn å holde meg oppreist.
Så wish me luck, I need it

Høye fjell og dype daler

Jeg sitter her med mine tanker og ser meg om. Fra stuevinduet ser jeg Ellingsøyfjorden, Haramsfjella i bakgrunnen med Gamlemsveten på toppen som gir meg TV- og radiosignaler. Det er vakkert her samme om det regner eller sola skinner.
Så hvorfor sitter jeg her i bunnen på denne mørke svarte dalen som er mitt sinn, jeg vil opp jeg vil fram. Nå må jeg begynne og klatre opp. Jeg må bare, hører du jeg MÅ!!

Noen små ord man setter pris på

DHjerte
Det ringte på døra mi og utenfor la det ett fat med kakestykker og ett kort:

Kjære Liv

Takk for alle samtalene vi har hatt. Det er alltid koselig å se deg og prate med deg. Når vi har en forferdelig lang dag eller er litt frustrert, vil alltid gå på besøk til deg og du hjelper oss føle mye bedre.

Så igjen, takk for din gode energi og gode humør. Bare si fra hvis du trenger noe fra oss. mvh xx xx

Jeg kan jo ikke si annet enn at dette føltes godt spesiellt på en litt vond dag for meg også med smerter..

Motto: Fortsett med å VÆRE meg

Det å blogge

Nå er det lenge siden jeg har blogget, men jeg har egentlig ikke hatt noe å si. Det har skjedd så mye på hjemmefronten og det jeg har hatt lyst til å skrive noe om har allerede andre gjort. Man må nok finne sin egen greie her tror jeg, vi er så mange som skriver om det samme.

2012 06 17 14 42 36

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men jeg kan jo vise fram helgens dessert «ferske» jordbær fra Belgia, mens jeg venter på at sommerens store hendelse Valldal bærene skal komme

Grunnen kan du lese her

Ryktene sier jo at østlandsbærene kommer snart, men vi har ikke hatt været her på Costa Del North West, men den som venter på noe godt venter jo ikke forgjeves.

Kommer sterkere tilbake om litt, må bare få all verdens diagnoser og ikke-diagnoser, prøver og helsetilstand på ett nivå som selv jeg aksepterer (det er ikke lett)

Vi får se positivt på det lell

<