NAV, meg og systemet

Ja nå er det lenge siden jeg har blogga, men de siste dagers debatt om NAV og minstepris på kr 70,- er skremmende lesning.

Det er bare ett utspill, men alikevell! Har ikke politikerne våre mere medmenneskelighet enn dette, skjære alle over en kam? Er vi virkelig så late og giddaslause som det høres ut som, nei kjære politikere jeg tror ikke det. Selvsagt finnes det noen som utnytter systemet, men skoen trykker vell egentlig ikke der? Jeg vet ikke, men jeg er skremt. Selv har jeg pr dags dato 62 år gammel en utslitt kropp, med magaproblemer, leddproblemer og konstante smerter, skal jeg da klassifiseres som lat?
Jeg har jobbet, gått på skole siden jeg var 13 år gammel, nå sitter jeg her, ingen av mine sjukdommer er synlige, jeg er tilsynelatende frisk ut, skal jeg straffes for det? Iflg brev fra NAV «antar» de at behandlingstid er x-antall måneder, skal jeg da «anta» at jeg får den hjelpen jeg ber om?

Bare tiden vil vise dette, men håper dette forslaget blir nøye gjennomtenkt eller konkritisert på en slik måte at befolkningen forstår hva som ligger bak

Sånn er det bare

Når man reinstallerer ting og tang, er det ofte lett å glemme noen programmer osv.
For ikke snakke om alle serial til ulike program. Da er det kjekt med 1Password
Så når jeg reinstallerer er det først OS, så dropbox, så 1Password, da kan jeg hente alle brukernavn, passord, og serials fra det programmet etterhvert som jeg trenger det.

Sånn sett er jeg glad jeg engang for lenge siden bestemte meg for å gå over til Mac. Alt er lettere synes jeg kontra Windows.

Jeg blir vell ferdig engang

Neste mål er og koble sammen alle mulige slags backup og få vekk dubletter, litt rydding er målet for 2012

Blogg tørke og annen tørke

Jeg skrev i forrige post at jeg har bloggtørke kommer visst ikke i gang.

Ett ord som er flott som illustrerer det jeg ikke får til akkurat nå!

Det er ikke nok å være travel – det er også maurene. Spørsmålet er om hva du er opptatt med? (Henry David Thureau)

Vell i hovedsak er jeg opptatt med meg, men det hjelper jo ikke det spøtt. Blir ikke bedre av det.

Vell en ting er sikkert det finnes bare 2 ting for å oppnå noe:

Regel 1: Sett igang
Regel 2: Fortsett
Jeg har problemer med begge jeg, så jeg sier til meg selv sjerp deg .. ingen andre kan gjøre det, kan de?

Meg og livet

I natt tenkte jeg på min bestefar som døde i 1973, han var min «den ene» som støttet meg og passet på meg. Tenkte mye på ord han brukte og vil kommentere disse litt:

Elsk din mann og stopp hans hoser, så skal du vandre på røde roser

Dette skrev han i min minnebok. Jo da bestefar rosene er vakre, men de er full av torner slik som livet er.
Georg Sverre

Vær mot andre som du vil at de skal være mot deg

Veldig greit det, vær snill og grei og de fleste er det tilbake, men noen gjør det ikke, de er bare full av f..

Elsk din neste som deg selv

Elsket jeg ikke meg selv nok, siden jeg mottok så mange slag, tvang, misbruk, voldtekt og psykisk terror?

Gjør det du vil, stol på deg selv og våkn opp dagen etter med god samvittighet

Joda, det gjorde jeg gangs, jeg hadde ikke gjort noe galt, jeg hadde god samvittighet. Men livet er ikke alltid rettferdig
Gartner in spe

Hadde det ikke vært for alle disse gode ordene, vet jeg faktisk ikke hvor jeg hadde vært i dag, men jeg overlevde, jeg er her, tilstede i MITT liv. Jeg elsker meg selv, jeg elsker mine medmennesker, jeg elsker livet.

Litt sjukdom skal heller ikke få sette meg tilbake, jeg skal opp og fram. Jeg er helt perfekt som meg selv, jeg er unik og super, derfor er jeg superperfekt

Så til slutt, når allt er mørkest er det alltid ett lys der framme, man må bare evne og se det, alt kan man komme igjennom om man vil selv, Glemme vil jeg aldri, men jeg lever med det og det har formet meg til den jeg er i dag.

Slektsforskning er så mangt og mye

Når man søker på slekt finner man ofte begreper man ikke forstår, NN er lagrettemann. Men dette er ikke helt det samme som det som i dag er lagting, lagrett osv.

Jeg sakser fra siden til Lokalhistorikkwiki

Lagrettemenn (gno. logrettumenn m.) var menn som var blitt tatt i ed av lagmannen og ­dermed autorisert som lekdommere. Opprinne­lig finner vi lagrettemenn bare på lagtingene, hvor de møtte som bygdedelegater, men etter 1350 møter vi dem ­stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på ­forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grense­ganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.
Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i 1700-årene. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)
Ved utgangen av middelalderen har ombudene som lensmenn og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av lagrettemenn, liksom utvalg av lagrettemenn har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også lagrettemenn som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved reformasjonen. Lagrettemennenes posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av 1500-tallet. ­Utvalget av lagrettemenn på bygdetinget ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette.
Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. C.5. no. lov ble lagrettemenn endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle lagrettemenn fortsatt dømme sammen med sorenskriveren. Dessuten skulle lagrettemannsvervet heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye lagrettemenn hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle lagrettemannskandidatene utvelges av amtmann, sorenskriver eller fogd. (C.5. no. lov 1–7–2, 4, se ellers bygdeting). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere lagrettemenn enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye lagrettemenn, og dels bøndene selv, som betraktet lagrettemann som en hedrende tittel. S.I.

Georg Sverre
Bildet har intet med artikkelen å gjøre