De uføre etter 1.1.2015

Det har vært mye kiving på Facebook i det siste, men etter mye om og men har jeg bestemt meg for å støtte ULO

For meg virker de som de mest seriøse :) Dette skal være en interesseorganisasjon og tverrpolitisk, ikke partiavhengig.  Ledelsen har oppfattet at det og være seriøs, hyggelig og saklig er den formen man får mest støtte for.

Så er du ufør så lik gjerne siden deres på facebook https://www.facebook.com/groups/357262151065341/  Gruppen er lukket så du må be om medlemsskap.

Motto er retten til ett verdig liv   —— jo flere jo bedre 

 

Images

Sinkbalje

Vell jeg har bare kommet til side 13 i denne boka, men der var det ett bilde av noen brødre i sitt helgebad i sinkbaljene. Da måtte jeg jo bare finne fram ett bilde av meg selv i sinkbalje.

Vi koste oss der på kjøkkengulvet, etter at mormor hadde varmet opp vann på den gamle magasinkomfyren noe ala dette, vi hadde jo ikke varmt vann :)

SFFf 1997070 0014

sinkbalje

Bøker jeg leser og skal lese

I går fikk jeg en bok i gave av den sorten jeg liker best :)
En historisk skildring av oppvokst, lokalhistorie, med bilder og historier.

Dette gir meg en fantastisk innsikt hvordan det var i hine hårde dager når man selv vokste opp og som man kan nikke gjenkjennende til selv om det ikke er samme plassen.

Skal komme mer tilbake til denne boken når jeg har lest den :) Håper forfatteren tilgir meg når det skjer

IMG_0167



Bildet er fra nærområdet :)

Turer og sommertur

Vet ikke om dere har fått det med dere, men det har vært taust fra meg en stund. Det har sine årsaker som jeg ikke skal gå innpå her, dere kan lese forrige innlegg.

Men på lørdag skal jeg på en laaaang tur med DIS-Møre og Romsdal til Smøla. Det blir en lang tur med mange inntrykk, dere kan lese litt her

Det blir natur, historiske steder, sosialt samvær og mye mye mer.
Jeg gleder meg

350px 2183 Edoey gl krk ne

Edøy kirke fra ca 1190 er ett av målene. Så nå håper vi bare på værgudene ser på oss med blide øyne, pliz la oss ihvertfall få opphold

litt om meg for tiden

Ja jeg sitter her og klarer lissom ikke å tilpasse meg mitt nye liv med sjukdom osv.  Rygglidelse, myaligi og colon irritable, kramper i bena og stikking i lysken!!

Var ikke ment som syt, bare konstantering av fakta.  Men en ting vet jeg, det er alltid lys i tunnellen, man kommer ut på andre siden hvor alt er lettere og lysere.  Ser du ikke lyset sier du, vell da har du gått feil, du har havna i en mørk grotte hvor du ikke finner veien tilbake, men det ordner seg.

1339393790

Lærte av min bessfar (min helt i livet) at selv vanskelige ting har en positiv side, livet er jo tross alt dualistisk er det ikke?

Vil med dette bare ønske alle en rikt god søttende og en god pinse.  Ser dere når jeg er ute av tunnellen

 

Nosk Transportplan 2014 – 2023

Her er planene for der jeg bor gitt

I siste seksårsperiode prioriteres statlige midler til utbygging av E136 til firefelts veg på strekningen Breivika – Lerstad.

Prioriteringen er avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering. Utbyggingen vil gi økt trafikksikkerhet og forbedringer for framkommelighet og lokalmiljø ved at fylkesveg 398 Lerstadvegen og dagens E136 gjennom bydelene Moa og Åse blir avlastet for trafikk.

I tillegg vil utbyggingen legge bedre til rette for kollektivtrafikk, sykling og gange. Med utbyggingen får innfarten til Ålesund og havneforbindelsen bedre kapasitet og høyere standard, noe som er viktig for næringslivet i Ålesund.

Trodde planene her var tuneller mellom Breivika og Lerstad, så med 4 felts motorvei må sikkert noen av de som bor langs veien flytte

Sukk

Slekt og slekt, nytt og gammalt

Facebook kan brukes til så mangt, her kan man finne både ny og gjenfinne slekt fra gammelt, her er noen eksempler

johanalex.png

Dette er min oldefar på farssiden, han hadde to sønner Johannes og Marentius, disse kom hver til sitt når moren døde, og når min farfar døde i 1932 minstet vår del av familien all kontakt med Fredrikstad/Sarpsborg. Men det er utrolig hva som kan dukke opp på Facebook, plutselig finner slekter hverandre i alle disse slektsforskingsgruppene. Min fars fetter har barn og barnebarn og vips så har jeg mer slekt :) Morro Det var den nyfunne slekten.

Så neste: Gjenfunnen slekt, dvs kontakt blir gjenopprettet. Som sagt min farmor ble gift igjen og der har jeg kusiner og fettere

Louse-Emilie.jpg

Plutselig så blir man igjen kjent med kusiner og fettere her. Så ja Facebook er ikke bare møl, spill og uvesentlig statusoppdateringer, den kan faktisk også være nyttig når man leter etter slekt. Slektsforsker du ikke?? Start, du vil aldri angre :)

Her er forresten bryllupsbilde av Marentius og konen
Dagmar og marensius

Fordi jeg fortjener det – Boka til Kristin Oudmayer

Ok 9788292622612 Jeg lovet Kristin og skrive når jeg hadde lest boka, jeg skrev ett innlegg, kladdet det, men har ikke klart og poste enda, så her kommer det flere måneder etter:

Fordi jeg fortjener det?
Endelig har jeg kommet i mål, denne boka er ferdiglest.
Jeg lovet KrstinO at jeg skulle skrive om den, så her kommer mine betraktnnger.

Boka er rett og slett vond å lese, så mange triste, tragiske histoer som vekker noe i meg fra egen barndom.

Barndom? Hadde jeg det?
Min far var sjømann og min mor farbrikkarbeider. Det jeg husker best fra mine først år på Vålerenga var at jeg hjelp min mor med aviser og passet min yngre bror.

Venner? Jeg husker ingen Så flyttet vi i 1959, tror jeg det, var til Bøler, ny skole! Ett nytt liv, men venner? Vell noen hadde vi jo, men det alltid syns jeg bare min bror og jeg.
Kan ikke komme på at jeg selv ble «ertet» som det het den gang. Men det var andre som ble; og hva gjorde egentlig jeg. Jo jeg stillte meg utenfor, utenfor alt, ville ikke innvolvere meg, ville ikke bry meg. Hadde nok med mitt.
Så flyttet vi igjen. Denne gang til Grünerløkka; Ny skole!
Hva skjer; jo enda engang ble vi satt utenfor. Barna som bodde nedenfor oss gikk på Grünerløkka skole, de ovenfor gikk på Sagene og vi; jo vi havnet på Lilleborg skole.
Så når ettermiddagene kom løp de andre rundt og hadde det gøy, klikker. Vi slapp ikke inn, vi gikk jo på Lilleborg.

Så venner? Hadde jo noen få klassekamerater, men de bodde langt vekk i forhold til barna i gata.

«Fengselet» Lilleborg, det var en brå overgang fra Bøler.
Problemer hjemme, problemer på skolen. Jeg satte meg selv utenfor denne gangen. Ville ikke bry meg. De ertet på skolen, den der sære, inneslutta Liv, piv, lokomotiv osv. Men jeg synes de var dumme, teite, ville ikke. Jeg satte meg selv utenfor.
Kom noen og ville ha kontakt, snudde jeg ryggen til, jeg ville ikke. Hadde nok med mitt, med mine problemer. Det er en annen fortelling.
Jeg så andre på skolen ble ertet, slått, såra, men … de var luft, jeg ville ikke bry meg, jeg kunne ikke. Bare en gang brøy jeg meg, da en annen jente i klassen ble så ertet at jeg klarte ikke la vær, jeg brydde meg noe alldeles voldsomt.

Res: Ikke mere erting for henne så lenge jeg var innen rekkevidde. Utenom, det vet jeg ikke.

Hva har så dette med Kristin sin bok å gjøre? To ting:

1. Jeg kunne vært den ene flere ganger

2. Jeg kunne tatt opp mine egne problemer

Boka fikk minnene til å strømme på. Vonde minner og noen gode minner. Personlig føler jeg ikke at jeg ble «mobbet», det var kanskje jeg som mobbet fordi jeg frøs ut alle andre? For å slippe at de merket mne!

Til slutt vil jeg bare anbefale ALLE å lese denne boka, om de ble mobbet eller var den som mobbet.

Alle disse kunne vært deg eller meg

Veien videre

Så har jeg kommet til trinn 2 ref. forrige blogginnlegg.
I går var jeg på StaminaHOT (tidl. Tren) for første gang og prøvde meg forsikt fram på tredemølle osv. Det ble ikke så veldig mye siden formen min er på minus 350, men jeg startet. Fredag er det tilbake for å prøve litt til.
Så har jeg vært dristig nok til å bestille meg en personlig veileder på mandag for å få vite hva jeg bør starte med. Gleder meg faktisk :)

Vell som jeg skrev sist, jeg skal opp av denne mørke dalen, jeg skal strekke meg mot lyset, jeg skal opp, fram og videre. Siden jeg er staere enn ett esel (eselet er ett snillt lite lam i forhold til meg) pleier jeg og rekke de mål jeg setter for meg selv.
Dette skal nok gå bra tenker jeg, blir formen bedre, blir humøret bedre og jeg får overskudd til å gjøre det jeg egentlig skal.
Orke og gjøre alle de tingene som andre tar som en selvfølge: rydde hus, ta oppvaska, stelle hagen når våren kommer tilbake osv.

Drev jeg ikke med slektsgransking sa du? Jo da det også, selv om selve granskinga ligger litt nede nå fordi jeg ikke har anna overskudd enn å holde meg oppreist.
Så wish me luck, I need it