Blogg tørke og annen tørke

Jeg skrev i forrige post at jeg har bloggtørke kommer visst ikke i gang.

Ett ord som er flott som illustrerer det jeg ikke får til akkurat nå!

Det er ikke nok å være travel – det er også maurene. Spørsmålet er om hva du er opptatt med? (Henry David Thureau)

Vell i hovedsak er jeg opptatt med meg, men det hjelper jo ikke det spøtt. Blir ikke bedre av det.

Vell en ting er sikkert det finnes bare 2 ting for å oppnå noe:

Regel 1: Sett igang
Regel 2: Fortsett
Jeg har problemer med begge jeg, så jeg sier til meg selv sjerp deg .. ingen andre kan gjøre det, kan de?

Meg og livet

I natt tenkte jeg på min bestefar som døde i 1973, han var min «den ene» som støttet meg og passet på meg. Tenkte mye på ord han brukte og vil kommentere disse litt:

Elsk din mann og stopp hans hoser, så skal du vandre på røde roser

Dette skrev han i min minnebok. Jo da bestefar rosene er vakre, men de er full av torner slik som livet er.
Georg Sverre

Vær mot andre som du vil at de skal være mot deg

Veldig greit det, vær snill og grei og de fleste er det tilbake, men noen gjør det ikke, de er bare full av f..

Elsk din neste som deg selv

Elsket jeg ikke meg selv nok, siden jeg mottok så mange slag, tvang, misbruk, voldtekt og psykisk terror?

Gjør det du vil, stol på deg selv og våkn opp dagen etter med god samvittighet

Joda, det gjorde jeg gangs, jeg hadde ikke gjort noe galt, jeg hadde god samvittighet. Men livet er ikke alltid rettferdig
Gartner in spe

Hadde det ikke vært for alle disse gode ordene, vet jeg faktisk ikke hvor jeg hadde vært i dag, men jeg overlevde, jeg er her, tilstede i MITT liv. Jeg elsker meg selv, jeg elsker mine medmennesker, jeg elsker livet.

Litt sjukdom skal heller ikke få sette meg tilbake, jeg skal opp og fram. Jeg er helt perfekt som meg selv, jeg er unik og super, derfor er jeg superperfekt

Så til slutt, når allt er mørkest er det alltid ett lys der framme, man må bare evne og se det, alt kan man komme igjennom om man vil selv, Glemme vil jeg aldri, men jeg lever med det og det har formet meg til den jeg er i dag.

Slektsforskning er så mangt og mye

Når man søker på slekt finner man ofte begreper man ikke forstår, NN er lagrettemann. Men dette er ikke helt det samme som det som i dag er lagting, lagrett osv.

Jeg sakser fra siden til Lokalhistorikkwiki

Lagrettemenn (gno. logrettumenn m.) var menn som var blitt tatt i ed av lagmannen og ­dermed autorisert som lekdommere. Opprinne­lig finner vi lagrettemenn bare på lagtingene, hvor de møtte som bygdedelegater, men etter 1350 møter vi dem ­stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på ­forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grense­ganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.
Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i 1700-årene. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)
Ved utgangen av middelalderen har ombudene som lensmenn og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av lagrettemenn, liksom utvalg av lagrettemenn har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også lagrettemenn som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved reformasjonen. Lagrettemennenes posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av 1500-tallet. ­Utvalget av lagrettemenn på bygdetinget ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette.
Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. C.5. no. lov ble lagrettemenn endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle lagrettemenn fortsatt dømme sammen med sorenskriveren. Dessuten skulle lagrettemannsvervet heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye lagrettemenn hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle lagrettemannskandidatene utvelges av amtmann, sorenskriver eller fogd. (C.5. no. lov 1–7–2, 4, se ellers bygdeting). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere lagrettemenn enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye lagrettemenn, og dels bøndene selv, som betraktet lagrettemann som en hedrende tittel. S.I.

Georg Sverre
Bildet har intet med artikkelen å gjøre

Deppedag

I dag er det bare dagen som ikke er dagen i dag.
Vell det vil si: Tankene er i hulter til bulter, ingen ork, ikke noe tiltak i noe.

Egentlig burde jeg gått en tur, men selv det er ett ork i dag, den dørstokken koster flesk av energi og pågangsmot.

Jeg får legge til; gårsdagens tur gikk også skeis på ett slags vis, men det var oppløftende og se disse to ungdommene mate endene ved Litlevannet

IMG 0194

Vell jeg satser stort jeg, dagen i morgen blir BEDRE garantert, det skal ikke så mye til … Hipp hurra for livet …

Nye kilder

Som slektsforsker leter man alltid etter nye kilder for å få «kjøtt på beina»

Som ett ledd i en digitalisert verden fra arkiv, museum osv, er det lagt ut noen digitaliserte kommunale møteprotokoller.

Dette er:
Haram (Haram 1837-1909, Vatne 1913-1949),
Herøy (1851-1928),
Kristiansund (1837-1932),
Rauma (Voll 1874-1917, Hen 1901-1921, Grytten 1838-1928, Veøy 1874-1922, Eid og Voll 1839-1903, Eid 1874-1918).
Sunndal (Ålvundeid 1898-1937, Øksendal 1853-1913, Sunndal 1848-1927)

DIS-Ålesund håper at vi utover høsten kan være behjelpelig med å digitalisere resten.

Masse interessant du kan finne, som eiendomsoverdragelser osv Disse finnes hos IKA-MR

Møteprotokollene kan leses her
Lykke til

22.7.2011 – en dag i vår historie

Utøya

Norge har vist veien når det gjelder terror, som ett fritt, selvstendig og demokratisk samfunn sto vi sammen etter tragedien. Et hav av blomster, kjærlighet, sympati, medfølelse og medmenneskelighet.

Som gammel AUF-er og besøkende på Utøya var det som å få ett knyttneveslag i fjeset. Hva skjer med sommerens paradis, hva skjer nå i vårt land?

Vi skal hedre de omkomne med ikke å glemme.

Til vedkommende som jeg ikke vil nevne ved navn sier jeg bare til deg at du er alt Janteloven sier at du ikke skal:

Du skal ikke tro at du er noe.
Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
Du skal ikke tro du er mere enn oss.
Du skal ikke tro at du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Med dette sender jeg en hilsen til alle berørte.

Dagens sykkeltur – utslitt

I dag kom sønnen og lurte på om ikke vi skulle ta en sykkeltur, siden formen kjentes sånn noenlunde ut sa jeg ja :) Han vil jo gjerne ha selskap på sine turer og jeg trenger trim i aller høyeste grad.

Han mente vi skulle gå opp bakken, sykle ned mot Åse videre mot Moa og Breivikvegen hjem. Så sagt så gjort.

Da vi nærmet oss Moa mente denne kjerringa at vi kunne jo ta videre ned mot Spjelkavik og sykle rundt Litlevannet, som sagt så gjort
Skjermbilde 2011 07 17 kl 18 27 35

Vell det gikk bra det, helt til vi skulle opp bakken fra Spjelkavik sentrum mot Esso og videre mot Moa. Hjelp kroppen ville ikke mer, vi måtte trille syklene opp. Oppe bar det videre mot Moa Svømmehall, forbi kirken og Herd-bana. Da var det fullstendig stopp.

Ett stykke borti Breivikvegen måtte sønnen trille sykkelen for meg, jeg var kake, pusta tungt og det sved i fingre og tær.
Nesten hjemme måtte jeg bare, måtte bare …. men det gikk bra, jeg rakk opp.

Så jeg var sliten, skikkelig utslitt, men hvor deilig det egentlig var. Så kjære lesere en vakker dag skal jeg klare turen uten problemer, må bare sykle litt mer først, bli bedre form.

Det glade vanvidd

Ok 9788203239021 Ja nå har jeg endelig fått lest denne boken til Elin Ørjaseter @orjas
Boka er artig skrevet den, dama har humor og vitt, men hvor er «vanviddet»? Kanskje er det jeg som ikke ser det? Vell som født og oppvokst på Vål’enga med en far som var forut for sin tid er det ikke lett og se, men jeg er alldeles oppmerksom på at mange opplevde denne tiden som «vanvidd»

Denne tiden hadde mye nytt som hun skriver i boken. NRK startet sine prøvesendinger i 1954, offisielle prøvesender i 1959, og i 1960 foretok Kong Olav den offisielle tv-åpningen. De første fargesendingen kom først i 1975. Så til den sakens «vanvidd» kom min far drassende med ett monster av ett fjernsyn allerede i 1959, vi skulle være med på utviklingen.

Slik fortsatte utviklingen, rødstrømpene kom, feministene, de som fortalte deg og meg hvor undertrykte vi var. Elin beskriver denne utviklingen godt, det var en tid hvor vi var mye mer opptatt av hva naboene sa og trodde, enn å stå på egne ben.

Heldigvis for meg lærte jeg tidlig og ta i bruk nye ting, lærte og skifte sikringer, tapetsere selv osv. Ville jeg ha noe forandret, fikk jeg gjøre det selv. Så ingen problemer her med nye komfyrer Elin.

Så vidt jeg forstår er det 12 års aldersforskjell på oss, jeg i 1950 og i 1965 ble jeg dratt med på Jarlen Kino for å se Hysj Hysj Charlotte (Hush sweet Charlotte) av min mor, med Betty Davis i hovedrollen. Tror jeg ble kurert for vanviddet der og da.

Men for all del, boka er artig og leseverdig. Kjekt delt opp i katogorier og historier. Barn og mann er trukket elegant inn i historiene (det handler vell egentlig om Elin’s tid som mor og karrierekvinne) med hjelp av en fantastisk mann og kjekke barn.

Boka anbefales virkelig. Les den