Nå er jeg virkelig på etterskudd med alt Den siste måneden har jeg ikke orket noe som helst. Smertene har vært konstante og hele meg TOM.. Hver gang jeg skulle starte på noe, var det som kroppen protestere og ville bare hvile. Det var liksom bare og legge seg ned å sove.

Huset ser ut som ….. jaja, slektsforskning og foreningsarbeid har ligget nede. Som sagt jeg er på ETTERSKUDD med ALT. Men i dag kjennes det ut som jeg er over det værste, smerter har sluppet taket, hodet føler at jeg har lyst til å gjøre noe. Så det er vell bare og kaste seg uti det. Få skrevet noen referater, sendt noen reiseregnnger og kanskje rydde litt i huset, men først og fremst gjøre meg ajour.

Bare det høres ut som en god plan.

Slik var altså grensene mellom Sverige og Norge 1658-1659 for å gi dere litt historikk.

Snakkes når jeg er ajour

Oppdatering 10.03.10 Glemte og skrive at Synnøve er hjemme igjen, enn så lenge. Olivia er fortsatt sjuk

NY OPPDATERING idag Oliva er VÅKEN og Synnøve en 1:a. Takk og lov at det går framover.

Oppdatering 5.3.10 Olivia komatøs stadie 1 og Synnøve fortsatt 3.

Oppdatering 3.3.10 kl 13.30 Dessverre døde Gustaf 9 år gammel for en times tid siden..

At folk ikke kan tenke irriterer meg.. Gang på gang skal denne jenta innlegges med astma-anfall fordi:

Folk mener og tro at astma og allergi ikke er så farlig. Voksne gir barn godteri når de skal på besøk med nøttesjokolade som utløser anfall. Fordi, jo fordi barna liker det og såpass må jo disse allergikerne tåle

Vell saken er nå den med dette resultatet:
1. Synnøve komastatus 3
2. Gustaf komastatus 3
3. Olivia komastatus 2

Vell vi for håpe de står han av denne gangen også. Tenk positivt og send gode tanker til disse tre, tenn lys og be til Gud om at de må overleve.

Ja så er våren her med sol, snøsmelting, yre hopp og kast.
Nå venter jeg bare på takras, det drypper godt fra taket nå
og dette

Så det kommer nok snart ned.

Den gamle avskilta bilen har også begynt og titte fram, så ja jeg gleder meg til vår, rota rundt i bed passe på peonene mine osv. Gartner er jeg ikke, men liker og gjøre ting i hagen selv om jeg ikke har peiling.. Asfalt jente fra Oslo jeg må vite

Så vår bare KOM til meg

I dag kom sola for første gang inn gjennom kjøkkenetvinduet. Sist var i midten av november. Så da stemmer kanskje primstaven: 22.feb er Peters stol. Den dagen da St.Peter kastet varme steiner i vannet slik at tele og is løsnet.

Det er bare en ting og si om den saken, våren kommer snart JIPPI

Fredag på twitter er en artig dag. Jeg synes det er morro og dele ut litt #ffnor til mennesker jeg følger som jeg setter utrolig pris på. De har humor, forståelse, vitt og omtanke. En del er også samfunnsengasjerte og skriver om ting som skjer der ute i verden.

Andre skriver om seg selv, sine tanker og følelser.

En som virkelig fortjener oppmuntring og hurrarop er Petter Andre Jensen. Han har skrevet mye fint på sin blogg om det og være reumatiker. Den kan lese den her

På den andre side er jeg også litt småsint om dagen på hvordan svensk helsevesen behandler sine brukere. Skal virkelig en multihandikapped jente som trenger hjelp hele dagen, avspises med en time eller to hjelp pr dag, fordi kommunen mener hun kan få hjelp av sin 85 årige gamle alzheimer sjuke mor, som ikke engang husker hvor hun bor?? Samtidig mener kommunen at min venninne er fullt ut kompitabel til og passe sin mor igjen… jaja….
Nå er jo kommunen såpass heldig at begge er innlagt komatøse på sjukehus da, den eldste med hjerteattak og den yngste med astmaattak…

Vi får se hvordan det går, vi er positive som alltid. Stå på, det er nye muligheter rundt neste sving, det er bare og gripe den og gjøre det beste ut av det.

Jeg har ikke glemt dere, men det er tomt i boksen der øverst f.t. Jeg er sliten, trøtt og lei, men jeg ØNSKER med dette og si tuuuuuuusen takk til dere i DIS-Norge via chat og alle andre som ga meg blomster og oppmerksomhet på min 60 års dag 1. februar.

Jeg kan ikke gå inn på ett og ett navn, da jeg ikke vet de, men det jeg VET er at TorillAa som vi kaller henne, sto for innsamling og blomsterhilsen, så tuuuusen takk for de to potteblomstene de er nydelige og hadde noen flotte potteskjulere også..

Dere er noen fantastiske mennesker som trøster og gleder i en grå hverdag. Det finnes mye morro på slektsprat som gjerne ikke kommer fram. Selv om hovedfokuset er og alltid skal være slektsrelaterte spørsmål og diskusjoner.

Har du ikke vært på Slektsprat, jammen da går du glipp av mye. Løsninger av gåter, hjelp til tyding, litt sosialt nettsamvær og mye annet.

Link til Slektsprat finner du her Velkommen innom

Nok engang har assistenter som skal hjelpe en multihandikappet dame gitt fullstendig blaffen. Vedkommende tropper opp, mest for å få sinn lønn, ikke med den hensikten og hjelpe.
Hun tar på seg parfyme, hun har jo fått av killen i dag, og går på jobb til noen hun vet ikke TÅLER parfyme i det hele tatt, og presterer det kunstykket og si: Det får de bare tåle.

Vell resultatet er at både Synnøve og Gustaf havnet på sjukehuset i går kveld. Så i dag kom beskjeden, Gustaf blir sendt hjem fra sjukehuset til en tom leilighet,han er 9 år gammel. Synnøve er igjen, i koma….Så jeg vet ikke hvordan dette skal gå.

Men vi må be til Gud om at det går bra, tenke positivt og tenne vår lys for denne jenta som kjemper og kjemper for sitt liv, mens hun venter på diverse organtranplantasjoner.

Sølvpilene av Nils Gullak Horvei, en merkelig bok og en slags bokanmeldelse, som egentlig bare er en personlig oppfatning av boka

En bok helt anderledes enn alle andre bøker jeg har lest i forskjellige sjangre. Jeg skal ikke komme så mye inn på selve handlingen her, dere skal få lese boka selv, og det anbefales sterkt.

Som sagt boka handler om så mangt, relasjoner spes far – sønn, sjukdom og død.. Når man leser oppfatter man at dette handler om hovedpersonen selv og hans relasjoner. Konen er død, han har sønner som han prøver og forstå, foreldre og en bror. Alle slags relasjoner til disse.

Altså jeg (hovedpersonen) har en tumor i hjernen, som garantert har dødelig utgang og hva gjør man så. Man betrakter sitt eget liv, skjønner at skal man få oppleve sin store drøm må det handles nå.

På vei til målet opplever vi tilbakevyer og framtidsvyer i ett virvar av eksplosjoner så godt skrevet at man tror man er midt i opplevelsen.

Hoveddmålet for bokens tur: far – sønn til bilrace og konsentrasjonsleir i Tyskland, far forteller – sønn lytter og spør (hvorfor stillte jeg ikke spørsmålene før, eller var det det at jeg ikke ville høre?)

Uten og komme videre inn på handlingene i boka her må jeg bare berømme forfatteren for en flott innsikt i menneskenes forskjellige relasjoner, historiske fakta og en burlesk form for humor.

Så løp og kjøp, den kan garantert leses mange ganger,,,,

Vil bare gi beskjed om at Synnøve er “kidnappet” hjem.. Hun er sliten og trøtt stakkars. SÅ neste gang håper jeg virkelig hun får være på sjukehuset til hun selv føler behov for å reise hjem Velkommen tilbake til oss jenta

Vil bare gi beskjed om at Synnøve atter ligger i koma på sjukehus. Fordi assistenter som skal hjelpe henne, dukker opp stinkende av parfyme og vet ikke hva, enda de vet hun ikke tåler det så sterkt allergisk hun er.

Så vi får be til Vår Herre igjen, tenke positivt og tenne lys..

Det ringte på døren her. Noen skulle levere blomster. Til meg?? Har da ikke hverken bursdag eller noe Åpnet spent, hvem var dette fra tro? En nydelig bukett, dukket opp og ett kort. Nå var jeg spent, hvem var dette fra?

Overraskelsen og gleden var stor da jeg så den kom fra DIS-Norge I utgangspunktet skulle jeg vært i Oslo på lørdag på styremøte, men siden min eldste sønn skal opereres for lungekreft fredag, valgte jeg og melde avbud. Vil konsentrere meg om min familie, mine barn (selv om de er voksne i utgangspunktet, men for meg er de alltid mine små gutter).

Jeg ble varm om hjertet, tenk foreningen tenkte på meg, lille meg. Så jeg ble kjempeglad, følte at jeg ble tenkt på, satt pris på liksom. Så jeg takker herved styret og kontoret i DIS-Norge hjerteligst for den flotte buketten, den varmet skikkelig. Tuuuuuuuusen takk …..