Synnøve
Synnøve er hjemme, om en dog litt for tidlig spør dere meg 
Oppdatering 23. jan kl 22.30 Jeg gir meg enda over, Synnøve er VÅKEN!! Kjenner igjen både Olivia og Patrik. Gledelig. Beste nyheten på lenge. Men mitt i gleden er ML tilbake til en komastatus 3. Jeg ber til Gud om at disse kjekke ungdommene får beholde sin mor, og oppfordrer alle til det samme, tenke positivt og tenne lys.
Da har jeg en god nyhet, Synnøve er ute av hjertelungemaskin og lagt i respirator. Det er framgang. Men faren er ikke over enda, hun er fortsatt komastatus 3.
En annen god nyhet er at ML er i komastatus 1.
Vi venter på videre utvikling i saken, og ber til Gud om at begge må bli frisk og raske igjen, tenker positivt og tenner våre lys.
Når er nok nok?
Kroppen vår, det fineste instrumentet i verden. Kroppen som gir oss beskjed, kroppen som nekter oss og gå videre.
Hva tenker jeg på egentlig, jo på meg selv. Noen ganger kjenner jeg kroppen min sier nok er nok. Slutt, stans og ta vare på deg selv, konsentrer deg om ditt og dine.
Hvorfor nevner jeg dette nå tro, jo fordi verden rundt meg roper på hjelp, mine venner, mine bekjente, Haiti, støtt dette og støtt dette. MEN min kropp vil at jeg skal støtte meg selv, ta vare på meg selv. Jeg kan jo ikke hjelpe andre om jeg ikke kan hjelpe meg selv, det blir litt selvmotsigende for meg.
Hvorfor denne pålagte egosentriske tilstanden, jo da mange grunner, det nærmer seg min sønns operasjon av lungekreften, vil det gå bra? Det nærmer seg min time på sjukehuset for vurdering. Altså ett skille… Ett skille som er viktig for oss alle i min familie.
Men selv om jeg kanskje blir litt stille en liten stund, så er jeg glad i dere alle. Jeg skal hjelpe der jeg kan, men først og fremst nå en liten stund framover, er det min familie og mine det gjelder.
Egoistisk ? Nei jeg tror ikke det, bare menneskelig…
Lerum
Oppdatering 14. jan kl 22.45 Synnøve ligger i hjertelungemaskin og det er kritisk. ML er fortsatt i koma. Jeg skal skrive mer i morgen, men nå er jeg litt shaky. Bønner, positive tanker og tente lys rundt omkring takker ….
Oppdatering 14. jan kl 11.45 Glemte og fortelle at Aase er funnet i Bergen. Så hun er hjemme igjen. Men Synnøves tilstand etter gårsdagen er veldig dårllig. Hun har ikke vært så dårlig på lenge, men så hadde jo hun flere hjertestans i går. Vi ber Gud våke over henne, tenker positivt og tenner våre lys.
Oppdatering 13. jan Synnøve havnet dessverre tilbake til sjukehuset i dag pga hjertestans.. Vi ber om at hun overlever natten, tenker positivt, tenner våre lys og ber til Vår Herre. Mer info i morgen
Oppdatering 12. jan Det var ikke Aase på Sunmøre. Synnøve er visstnok våken, håper på klarere beskjed senere i dag. Ellers ingen andre forandringer
Oppdatering 11. jan Aase er muligens funnet. Om det er her i området Sunnmøre, reiser jeg og får det bekreftet i morgen, håper det er henne. Ellers kjemper ungdommene mot legene både angjeldene ML og Synnøve, for at ingen skal dra “ur sladden” som de sier, altså kobla fra hjerte- og lungemaskin som holder de i live. Mer i morgen
Oppdatering 10. jan Både ML og Synnøve er svinger fortsatt mellom levende og død (klinisk). Aase er heller ikke funnet. Skriver mer, når jeg vet mer. Skikkelig
I dag har det skjedd igjen. Synnøve havnet på sjukehuset. Vi vet enda ikke hva som skjedde. Men Gustaf var ute og kom hjem til tomt hus. Heldigvis kom Olivia og da var gutten gått ut, enda han fikk beskjed om “at stanna hemma”. Gunilla kom også heldigvis, og vi fant ut etterhvert at Synnøve da altså var på sjukehuset.
ML har etter sigende bare vært “klinisk død” en gang i dag.
Denne familien trenger virkelig våre bønner og våre håp, våre positive tanker og våre tente lys. Jeg oppdaterer i morgen om jeg får vite noe mer
Dårlig samvittighet? Jeg?
Diskusjonen går på twitter og i aviser at sjukmeldte bør ha dårlig samvittighet for å være hjemme og ikke gå på jobb.
Joda, jeg skal være enig til ett visst punkt. Men personlig nekter jeg å ha dårlig samvittighet, selv om jeg nå går i min 7. mnd som sjukmeldt. Hva skal jeg egentlig gjøre på jobb? Jobber som en god gammaldags vaskekjerring jeg, selv om det nå f.t. visstnok heter servicemedarbeider. Mange år siden jeg hoppet av kontorkarusellen, sitte på en kontor 7,5t var ikke noe for min rygg som ble operert for prolaps. Enten måtte de fjerne den, eller sette meg i rullestol. Valget var enkelt det.
Som vaskehjelp har jeg fått beveget meg hele tiden og ryggen har stort sett holdt seg veldig bra, ikke mye vondt der i gården.
Men vi blir alle utslitte etterhvert og nå som jeg nærmer med 60 år, bare noen dager igjen, syns det urimelig for meg å ha dårlig samvittighet. Starta når jeg var 5 år jeg og hjalp min mor med å gå med avisen, mens hun løp til sitt fabrikk arbeid. Penger måtte vi jo ha. Siden begynte jeg selv med aviser, Aftenposten og Arbeidetbladet (den gang), både morgen og kveld fra jeg var 13 år. Ville jo ha klær og andre ting som de andre jentene i klassen fikk. Så da måtte jeg jobbe, og jeg jobbet ved siden av skolen, først folkeskolen, så realskolen. Etterpå ble det Treiders Handelsskole. Fra 20 års alderen kom barna, men hu mor var fortsatt i jobb hele tiden til den yngste var ca 2 år. Da starta jeg igjen på skole, videregående for skulle jeg fortsatt forsørge meg og mine barn, måtte jeg først ha mer utdannelse og så jobb. Som jeg også fikk. Etter 3 år på videregående gikk jeg rett i arbeid. Sjelden jeg var sjuk, ikke engang borte så mye som 1 dag for egen regning, men noen dager ble det når barna var sjuke og ikke kunne gå i barnehage og skole.
Hvorfor all denne jobbinga? Hvorfor nevner jeg bare min mor, jeg hadde jo far også, men han kan vi fortelle om en annen gang.
Så bare ha dårlig samvittighet dere. Jeg har ikke, med min utslite kropp der hver eneste bevegelige ledd verker, med mitt tarmbesvær og min koselige lille galleblære. Sånn er det bare…. egentlig vil jeg ikke tilbake engang, hvordan skal jeg klare og utfør jobben min?
Snakke med kundene og si: Unnskyld meg jeg må bare, kanskje jeg ikke rekker fram til nærmeste toalett engang.
Brøstesaga på Bjorli
Min mors dag :)
I dag fyller min mor 80 år og vil med dette gratulere henne så mye. Håper hun har det bra denne dagen.
En annen som har bursdag i dag er Olivia i Sverige, hun fyller 15 år, hun gratuleres også en hel masse fra meg.
Ellers går jo nyhetene rundt om at Hagen har fått varmepumpe og diskusjonene går. Jeg vil bare tilføye dette: Hagen benytter seg av en mulighet alle har. Burde kanskje vært en form for inntektsgrense, men da må politikerne på banen. Så vi får sende vår klage dit den hører hjemme
Dagens historielekse:
9. januar er festdag for helgenen Hadrian afrikaneren.
Hvem kan dette være tro? Meg?
Litt feil kjønn men ellers føler man seg jo litt sånn
Den kalde vinteren
Så har værvarslinga på Vestlandet sagt det, den kaldeste natta på Sunnmøre er over. Vi går mot varmere tider Kulde
Dagens historielekse
8. januar er minnedag for helgenen Severinus.
Dagens gjøremål – må jeg tro?
I dag må jeg en tur på NAV og levere sykemelding og spørre om litt forskjellige. Som vanlig håper jeg er det minimalt med kø der. Nytt kontor på Moa må vite.
Selv har jeg gått inn i min 8 måned som sykmeldt, Jens er sikkert sur på meg, han synes jo sykefraværet er altfor stort. Vi langtidssyke bør visst slutte med det og komme oss tilbake i jobb. Hva er han redd for? At hans pensjon ikke skal bli høy nok, eller at vi ikke har råd til å betale den. Mine sykepenger har de sikkert råd til, så minimalistiske de er etter 1 år. Ikke bare skal vi være syke, men også straffes økonomisk. Heia meg, ikke vær syk, gå i jobb. (Ett lite personlig hjertesukk, som sikkert ikke har rot i RL, bare en følelsessak)
Gårsdagens melding om at eldste sønn har fått time til operasjon ble først en lettelse, om at han slapp og vente så lenge. Nå sitter jeg og gruer meg, det er jo min sønn det dreier seg om, ikke sant? Jeg vet og tror at dette sikkert skal gå bra, men som mamma er jeg redd likevel. Vi er litt rare vi mammaer sånn, alle barna er småbarn alltid, selv min som er 40 om noen år. Det ordner seg nok dette som alt annet.
Så dagens historietime:
7. januar var før i tiden kjent som Sankt Knut, og ble også kalt Avfaredagen og eldbjørgdagen.
Kaldt og fortsatt savnet
Denne morgenen våknet jeg tidlig etter en tidlig kveld. Gjenta meg selv er jeg jo ekspert på. Men det første jeg hører er at den gamle damen Åsta er fortsatt ikke funnet dessverre. Vi får håpe hun har klart og ta seg inn ett sted. Siste nytt
Dagens historiske glimt
6. januar er trettende dag jul (trettendedagen). Denne dagen feires Helligtrekongersfest, også kalt epifania-festen, til minne om Jesu fødsel og dåp. I størstedelen av den ortodokse kirke feires julen denne dagen.
-
Twitter
Katastrofen på Haiti
