I går var jeg i begravelse i Nordlandet Kirke i Kristiansund. Harald Ormbostad min venn, min mentor, organisatoren min og alt annet man kan beskrive dette store mennesket på. Han døde lørdag 29. mai brått og uventet. Harald du var jo så frisk og rask, forkjølelse var jo nesten ett fremmedord for deg!
Som den organisasjonsmannen han var med mange styreverv rundt om klarte han likevell å skille hva som var hva, på en elegant og ryddig måte. Han var en ordens mann til fingerspissene.
Noen nekrologer: (takk til @AureLars som sendte de til meg fra Aura Avis og Tidens Krav)
Harald Ormbostad til minne
Det var med stor sorg me mottok bodskapen om at Harald Ormbostad var gått bort. Det er vanskeleg å forstå at Harald ikkje lengre er blant oss.
Det er berre ein månad sidan Noregs Ungdomslag hadde landsmøte, der Harald sjølvsagt var tilstades med si lange og solide fartstid frå organisasjonen som ein aktiv og solid deltakar; ein mann med mot til å meina, med konstruktive tankar og blikket retta mot framtida.
I heile sitt vaksne liv har Harald vore ein sentral person i Noregs Ungdomslag – ein organisasjon han brann for i 50 år. Harald vart medlem Ungdomslaget Prøven på Tustna ved konfirmasjonstider, og var leiar i ungdomslaget i mange år. Når lagsdrifta gjekk trått, og ting var vanskeleg, var det alltid Harald som tok ansvaret for å drive laget vidare. Harald har vore tilsett som skrivar i Nordmøre Ungdomslag i over 35 år. Gjennom desse åra sytte han for at mange tillitsvalde fann tryggheita og styrken til å kunne gjere ein god jobb og utvikle seg.
Harald var eit person som gav tillit og ansvar til andre menneske, og om han såg at ting gikk litt på skeive, var han alltid der med oppmuntring og hjelp slik at ting kom på skinnene att. Harald var også tillitsvald på sentralt plan i Noregs Ungdomslag, der han gjorde ein solid og grundig jobb.
Det å skape noko for andre er ein tanke som raskt kjem når ein tenker på Harald. Han har betydd mykje for mange born, unge og vaksne gjennom fleire generasjonar. Han har skapt liv, glede, aktivitet og gjort kvardagen rikare. Noregs Ungdomslag har mista ein trufast ven, ein mentor og ei inspirasjonskjelde – og me kjenner sorg og sakn.
Tankane går i dag til Harald sine næraste, og alle dei andre som i desse dagar kjenner på tomheita etter Harald. Me lyser fred over Harald sitt minne.
Kristian Fjellanger
Styreleiar i
Noregs Ungdomslag
Minneord
Harald Ormbostad
Lørdag kom sjokkmeldingen om at Harald Ormbostad hadde gått bort. Han hadde forlatt hjemmet i Vuggaveien i Kristiansund om morgenen for å lufte hunden Trym, men kom aldri tilbake.
Harald begynte i Tidens Krav 16. mai 1966 som teletypeoperatør, en tittel som senere ble endret til perforatør. Han tok deretter utdannelse som typograf og var ferdig utlært typograf 1. januar 1982. Da startet han som maskinsetter. Fra 5. februar 2009 har Harald hatt permisjon fra Tidens Krav for å skjøtte vervet som konserntillitsvalgt i Apressen.
Det er ikke mange ukene siden Harald besøkte sine kolleger i Tidens Krav. Det var dagen før han fylte 65 år. Praten gikk som vanlig om løst og fast. Vi ville høre nytt fra Oslo, Harald ville høre hvordan det stod til i Tidens Krav.
Harald har hele tiden vært levende interessert i den tekniske utviklingen og bidratt til å modernisere produksjonslinjen i Tidens Krav, ikke bare som fagarbeider, men også som tillitsvalgt og styremedlem i Tidens Krav i mange år.
Harald var en målbærer av de verdier Tidens Krav er tuftet på, verdier som samfunnsengasjement og solidaritet, et engasjement han viste i fullt monn også på fritida si.
Vi skjønner ennå ikke at vi aldri skal få treffe ham mer, at vi aldri mer skal få høre hans smittende latter.
Våre tanker går til Haralds nærmeste, til kona Karin og barna Hans Egil og Rønnaug, og alle andre som kjenner tomheten han etterlater seg.
Vi lyser fred over Haralds minne.
Tore Dyrnes
sjefredaktør Tidens Krav
DIS-Norges minneord finner du HER
Så dette lærer ihvertfall meg, ta ingen venner for gitt. Ta vare på de, ta vare på stundene. Når snakket du med din venn sist?? Det ene øyeblikket er de der, i det neste borte. Livet er er sjørt, vi har bare vår tilmålte tid på vår jordiske vei, så kjære venner ta VARE PÅ NUET. Det kan være for sent etterpå.
Jeg lyser fred over Haralds minne, som sitter der i sjela mi og sier ikke farvell, jeg sier på gjensyn
