Bøker jeg leser og skal lese

I går fikk jeg en bok i gave av den sorten jeg liker best :)
En historisk skildring av oppvokst, lokalhistorie, med bilder og historier.

Dette gir meg en fantastisk innsikt hvordan det var i hine hårde dager når man selv vokste opp og som man kan nikke gjenkjennende til selv om det ikke er samme plassen.

Skal komme mer tilbake til denne boken når jeg har lest den :) Håper forfatteren tilgir meg når det skjer

IMG_0167



Bildet er fra nærområdet :)

Fordi jeg fortjener det – Boka til Kristin Oudmayer

Ok 9788292622612 Jeg lovet Kristin og skrive når jeg hadde lest boka, jeg skrev ett innlegg, kladdet det, men har ikke klart og poste enda, så her kommer det flere måneder etter:

Fordi jeg fortjener det?
Endelig har jeg kommet i mål, denne boka er ferdiglest.
Jeg lovet KrstinO at jeg skulle skrive om den, så her kommer mine betraktnnger.

Boka er rett og slett vond å lese, så mange triste, tragiske histoer som vekker noe i meg fra egen barndom.

Barndom? Hadde jeg det?
Min far var sjømann og min mor farbrikkarbeider. Det jeg husker best fra mine først år på Vålerenga var at jeg hjelp min mor med aviser og passet min yngre bror.

Venner? Jeg husker ingen Så flyttet vi i 1959, tror jeg det, var til Bøler, ny skole! Ett nytt liv, men venner? Vell noen hadde vi jo, men det alltid syns jeg bare min bror og jeg.
Kan ikke komme på at jeg selv ble «ertet» som det het den gang. Men det var andre som ble; og hva gjorde egentlig jeg. Jo jeg stillte meg utenfor, utenfor alt, ville ikke innvolvere meg, ville ikke bry meg. Hadde nok med mitt.
Så flyttet vi igjen. Denne gang til Grünerløkka; Ny skole!
Hva skjer; jo enda engang ble vi satt utenfor. Barna som bodde nedenfor oss gikk på Grünerløkka skole, de ovenfor gikk på Sagene og vi; jo vi havnet på Lilleborg skole.
Så når ettermiddagene kom løp de andre rundt og hadde det gøy, klikker. Vi slapp ikke inn, vi gikk jo på Lilleborg.

Så venner? Hadde jo noen få klassekamerater, men de bodde langt vekk i forhold til barna i gata.

«Fengselet» Lilleborg, det var en brå overgang fra Bøler.
Problemer hjemme, problemer på skolen. Jeg satte meg selv utenfor denne gangen. Ville ikke bry meg. De ertet på skolen, den der sære, inneslutta Liv, piv, lokomotiv osv. Men jeg synes de var dumme, teite, ville ikke. Jeg satte meg selv utenfor.
Kom noen og ville ha kontakt, snudde jeg ryggen til, jeg ville ikke. Hadde nok med mitt, med mine problemer. Det er en annen fortelling.
Jeg så andre på skolen ble ertet, slått, såra, men … de var luft, jeg ville ikke bry meg, jeg kunne ikke. Bare en gang brøy jeg meg, da en annen jente i klassen ble så ertet at jeg klarte ikke la vær, jeg brydde meg noe alldeles voldsomt.

Res: Ikke mere erting for henne så lenge jeg var innen rekkevidde. Utenom, det vet jeg ikke.

Hva har så dette med Kristin sin bok å gjøre? To ting:

1. Jeg kunne vært den ene flere ganger

2. Jeg kunne tatt opp mine egne problemer

Boka fikk minnene til å strømme på. Vonde minner og noen gode minner. Personlig føler jeg ikke at jeg ble «mobbet», det var kanskje jeg som mobbet fordi jeg frøs ut alle andre? For å slippe at de merket mne!

Til slutt vil jeg bare anbefale ALLE å lese denne boka, om de ble mobbet eller var den som mobbet.

Alle disse kunne vært deg eller meg

Det glade vanvidd

Ok 9788203239021 Ja nå har jeg endelig fått lest denne boken til Elin Ørjaseter @orjas
Boka er artig skrevet den, dama har humor og vitt, men hvor er «vanviddet»? Kanskje er det jeg som ikke ser det? Vell som født og oppvokst på Vål’enga med en far som var forut for sin tid er det ikke lett og se, men jeg er alldeles oppmerksom på at mange opplevde denne tiden som «vanvidd»

Denne tiden hadde mye nytt som hun skriver i boken. NRK startet sine prøvesendinger i 1954, offisielle prøvesender i 1959, og i 1960 foretok Kong Olav den offisielle tv-åpningen. De første fargesendingen kom først i 1975. Så til den sakens «vanvidd» kom min far drassende med ett monster av ett fjernsyn allerede i 1959, vi skulle være med på utviklingen.

Slik fortsatte utviklingen, rødstrømpene kom, feministene, de som fortalte deg og meg hvor undertrykte vi var. Elin beskriver denne utviklingen godt, det var en tid hvor vi var mye mer opptatt av hva naboene sa og trodde, enn å stå på egne ben.

Heldigvis for meg lærte jeg tidlig og ta i bruk nye ting, lærte og skifte sikringer, tapetsere selv osv. Ville jeg ha noe forandret, fikk jeg gjøre det selv. Så ingen problemer her med nye komfyrer Elin.

Så vidt jeg forstår er det 12 års aldersforskjell på oss, jeg i 1950 og i 1965 ble jeg dratt med på Jarlen Kino for å se Hysj Hysj Charlotte (Hush sweet Charlotte) av min mor, med Betty Davis i hovedrollen. Tror jeg ble kurert for vanviddet der og da.

Men for all del, boka er artig og leseverdig. Kjekt delt opp i katogorier og historier. Barn og mann er trukket elegant inn i historiene (det handler vell egentlig om Elin’s tid som mor og karrierekvinne) med hjelp av en fantastisk mann og kjekke barn.

Boka anbefales virkelig. Les den

Sølvpilene

Sølvpilene av Nils Gullak Horvei, en merkelig bok og en slags bokanmeldelse, som egentlig bare er en personlig oppfatning av boka :)

En bok helt anderledes enn alle andre bøker jeg har lest i forskjellige sjangre. Jeg skal ikke komme så mye inn på selve handlingen her, dere skal få lese boka selv, og det anbefales sterkt.

Som sagt boka handler om så mangt, relasjoner spes far – sønn, sjukdom og død.. Når man leser oppfatter man at dette handler om hovedpersonen selv og hans relasjoner. Konen er død, han har sønner som han prøver og forstå, foreldre og en bror. Alle slags relasjoner til disse.

Altså jeg (hovedpersonen) har en tumor i hjernen, som garantert har dødelig utgang og hva gjør man så. Man betrakter sitt eget liv, skjønner at skal man få oppleve sin store drøm må det handles nå.

På vei til målet opplever vi tilbakevyer og framtidsvyer i ett virvar av eksplosjoner så godt skrevet at man tror man er midt i opplevelsen.

Hoveddmålet for bokens tur: far – sønn til bilrace og konsentrasjonsleir i Tyskland, far forteller – sønn lytter og spør (hvorfor stillte jeg ikke spørsmålene før, eller var det det at jeg ikke ville høre?)

Uten og komme videre inn på handlingene i boka her må jeg bare berømme forfatteren for en flott innsikt i menneskenes forskjellige relasjoner, historiske fakta og en burlesk form for humor.

Så løp og kjøp, den kan garantert leses mange ganger,,,,