Haram

I går var jeg på besøk i DIS-MR sin yngste gruppe Haram.

Har fått det ærefulle oppdraget og leke «frøken», så igår gikk vi gjennom Genress.  Hvordan bruke den, hvordan søke etter ressurser osv.  Vi var også innom «kartinngangen».  Tilhørerne var lydhøre og lærevillige, selv om vi ikke var mange og jeg fikk tid til å gå litt rundt og vise, forklare osv.

Hva vi tar opp neste gang får tiden vise, muligens gravminner,  vi skal først lære oss og bruke DIS-Norges sider fullt ut, det andre kommer av seg selv.

Selv lærte jeg også noe smart 🙂  Det går faktisk an å sette en prosjektor på ett fotostativ !!!!! Da får man prosjektoren høyere opp, lettere og tilpasse det man skal vise på ett lerett !! Smart ikke sant …   har faktisk ett slikt gulvstativ hjemme, så det tar jeg med meg neste gang jeg skal på møte i Ålesund

ute på tur

Ja så sitter jeg her da på landets hovedflyplass 😉 Venter på å få lov til å reise hjem igjen. Med pc på fanget og chatter på DIS-chat, noe må man jo gjøre på her på denne usentrale flyplassen, uten stikk-kontakter osv. Man er heldig om man har batterikapasitet nok.

Men hvorfor sitter jeg der ? Har vært på styremøte i DIS og som vanlig har vi hatt det både interessant, kontruktivt og sosialt. Så nå står landsmøtet i april igjen, så får vi se hva som skjer framover.

Ett nytt styre vil ihvertfall overta ett godt arbeidsredskap fra oss, får håpe de vil benytte seg av mulighetene som ligger der. Men det får tiden vise.

CU når jeg kommer hjem og kan logge på fra stasjonære

Noen småtanker

Sitter her igjen med mine tanker jeg.  I dag har vi fått to gutteblogger, dvs 3 om vi regner med BentN sin bildeblogg.  Der er flott at denne sverd-siden av vår organisasjon har kommet på banen.  Samtidig går tankene mine til disse to på sjukehus som ikke får lest noe.

Den ene er på bedringens vei heldigvis, der ser alt ut som det går bra, men så var det vår svenske venninne da ? Hva med henne ?  Er det noen bedring, er hun fortsatt i koma ? Skulle så gjerne ha vist, jeg er litt redd og lei meg på hennes vegne.  Hadde jo gleden av og treffe henne i Halmstad i August, og det var en positiv overraskelse.  Kan man virkelig ha så mange plager og likevel være så blid og fornøyd !!!!

Ikke vet jeg, men jenta var veldig søt og koselig hun, så jeg håper vi en dag kan treffes igjen.  Kanskje noen får tak i hennes pårørende så vi kan få beskjed, det er så vondt og ikke vite noe 🙁 

På dis-chat går jo alt som vanlig 🙂 Folk snakker om løst og fast og hjelper hverandre med å tyde disse kråketærne som prestene har klart og knote ned i en kirkebok, det skal visst ikke alltid være like lett og forstå hva de skrev der  (de tenkte ikke på stakkars oss).

Året nærmer seg slutten og iflg Riksarkivet så skal jo det meste være ut før nyttår, det gjenstår å se, men det som er helt sikkert er at jeg skal kjøre patrulje fra nyttår.  Det gleder jeg meg til, fri om kveldene.

Da skal KB fra fjern og nær saumfares, denne mystiske Nils Andersen skal finnes forhåpentligvis, han kan godt gjemme seg, men en dag finner jeg han ….

Så da sier jeg bare god natt jeg, en ny dag i morgen med nye muligheter og kanskje vi får svar angående vår svenske venninne

CU