I dag havnet Synnøve i koma på sjukehus igjen. Hvorfor? Enkel grunn, hun skulle besøke ett offentlig kontor for å få orden på sine saker. I heisen var det en hund som hadde driti, uten at noen hadde tatt det opp. For en hyperallergiker som henne var det nok. Ambulanse ble tilkalt og hun er nå IVA.

Etter oppfordring skriver jeg nok engang med en oppfordring til alle som leser her og be til Vår Herre, tenne lys og tenke positivt.
Vi håper hun nok engang kommer ut av dette, om ikke livsviljen er så svekket pga det svenske systemet at hun ikke vil. Men hun er en fighter så jeg regner med at hun klarer det.

I går var jeg i begravelse i Nordlandet Kirke i Kristiansund. Harald Ormbostad min venn, min mentor, organisatoren min og alt annet man kan beskrive dette store mennesket på. Han døde lørdag 29. mai brått og uventet. Harald du var jo så frisk og rask, forkjølelse var jo nesten ett fremmedord for deg!

Som den organisasjonsmannen han var med mange styreverv rundt om klarte han likevell å skille hva som var hva, på en elegant og ryddig måte. Han var en ordens mann til fingerspissene.

Noen nekrologer: (takk til @AureLars som sendte de til meg fra Aura Avis og Tidens Krav)

Harald Ormbostad til minne
Det var med stor sorg me mottok bodskapen om at Harald Ormbostad var gått bort. Det er vanskeleg å forstå at Harald ikkje lengre er blant oss.

Det er berre ein månad sidan Noregs Ungdomslag hadde landsmøte, der Harald sjølvsagt var tilstades med si lange og solide fartstid frå organisasjonen som ein aktiv og solid deltakar; ein mann med mot til å meina, med konstruktive tankar og blikket retta mot framtida.

I heile sitt vaksne liv har Harald vore ein sentral person i Noregs Ungdomslag – ein organisasjon han brann for i 50 år. Harald vart medlem Ungdomslaget Prøven på Tustna ved konfirmasjonstider, og var leiar i ungdomslaget i mange år. Når lagsdrifta gjekk trått, og ting var vanskeleg, var det alltid Harald som tok ansvaret for å drive laget vidare. Harald har vore tilsett som skrivar i Nordmøre Ungdomslag i over 35 år. Gjennom desse åra sytte han for at mange tillitsvalde fann tryggheita og styrken til å kunne gjere ein god jobb og utvikle seg.

Harald var eit person som gav tillit og ansvar til andre menneske, og om han såg at ting gikk litt på skeive, var han alltid der med oppmuntring og hjelp slik at ting kom på skinnene att. Harald var også tillitsvald på sentralt plan i Noregs Ungdomslag, der han gjorde ein solid og grundig jobb.

Det å skape noko for andre er ein tanke som raskt kjem når ein tenker på Harald. Han har betydd mykje for mange born, unge og vaksne gjennom fleire generasjonar. Han har skapt liv, glede, aktivitet og gjort kvardagen rikare. Noregs Ungdomslag har mista ein trufast ven, ein mentor og ei inspirasjonskjelde – og me kjenner sorg og sakn.

Tankane går i dag til Harald sine næraste, og alle dei andre som i desse dagar kjenner på tomheita etter Harald. Me lyser fred over Harald sitt minne.

Kristian Fjellanger

Styreleiar i

Noregs Ungdomslag

Minneord
Harald Ormbostad

Lørdag kom sjokkmeldingen om at Harald Ormbostad hadde gått bort. Han hadde forlatt hjemmet i Vuggaveien i Kristiansund om morgenen for å lufte hunden Trym, men kom aldri tilbake.

Harald begynte i Tidens Krav 16. mai 1966 som teletypeoperatør, en tittel som senere ble endret til perforatør. Han tok deretter utdannelse som typograf og var ferdig utlært typograf 1. januar 1982. Da startet han som maskinsetter. Fra 5. februar 2009 har Harald hatt permisjon fra Tidens Krav for å skjøtte vervet som konserntillitsvalgt i Apressen.

Det er ikke mange ukene siden Harald besøkte sine kolleger i Tidens Krav. Det var dagen før han fylte 65 år. Praten gikk som vanlig om løst og fast. Vi ville høre nytt fra Oslo, Harald ville høre hvordan det stod til i Tidens Krav.

Harald har hele tiden vært levende interessert i den tekniske utviklingen og bidratt til å modernisere produksjonslinjen i Tidens Krav, ikke bare som fagarbeider, men også som tillitsvalgt og styremedlem i Tidens Krav i mange år.

Harald var en målbærer av de verdier Tidens Krav er tuftet på, verdier som samfunnsengasjement og solidaritet, et engasjement han viste i fullt monn også på fritida si.

Vi skjønner ennå ikke at vi aldri skal få treffe ham mer, at vi aldri mer skal få høre hans smittende latter.

Våre tanker går til Haralds nærmeste, til kona Karin og barna Hans Egil og Rønnaug, og alle andre som kjenner tomheten han etterlater seg.

Vi lyser fred over Haralds minne.

Tore Dyrnes

sjefredaktør Tidens Krav

DIS-Norges minneord finner du HER

Så dette lærer ihvertfall meg, ta ingen venner for gitt. Ta vare på de, ta vare på stundene. Når snakket du med din venn sist?? Det ene øyeblikket er de der, i det neste borte. Livet er er sjørt, vi har bare vår tilmålte tid på vår jordiske vei, så kjære venner ta VARE PÅ NUET. Det kan være for sent etterpå.

Jeg lyser fred over Haralds minne, som sitter der i sjela mi og sier ikke farvell, jeg sier på gjensyn

OPPDATERING 12.06.2010 Da har jeg den GLEDE og meddele at Synnøve er våken. Venter på beskjed om hun gjenkjernner ungdommene eller ikke. En annen gledelig nyhet er at ML etter så lang tid, endelig kjenner igjen sin datter. Takker alle som har hjulpet med bønn, gode positive tanker og tente lys

OPPDATERING 10.06.2010 Synnøve er komastatus 2. Vi må enda be og krysse fingre og tær, tenne lys. Krisen er ikke over, før vi vet hvordan hun er når hun våkner.

Tja hva skal man si egentlig. Synnøve ligger “som vanlig” i koma. Denne gang pga en forkjølelse. Olivia og gjengen vil jo så gjerne at tanten overlever nok engang.
Hun er viktig for de, ett holdepunkt i livet selv om hun er veldig sjuk selv.
Vår almektige Fader i himmelen får ta avgjørelsen denne gangen tror jeg.. Vi vet alle at hun gjerne vil leve så lenge hun er klar i hodet, men våkner hun uten “hukommelse” vet jeg hun helst hadde sett hun døde.

Men vi får gjøre vårt som vanlig, at alt går bra, at hun våkner og kjenner igjen sine nieser og nevøer osv. Vi ber til Gud om at hun må våkne igjen, tenker positive tanker og tenner våre lys. Det har hjulpet før, så kanskje igjen.

Om ikke … vel det er en annen fråga ….

Oppdatering onsdag Oliva er våken, takk Gud…..

Oppdatering Da har visst Olivia også blitt sjuk igjen komastatus 3… Ber også for henne

Nå har min kjære venn fra Sverige så vidt kommet hjem fra sjukehuset etter lengre tids komatøs tilstand. Er hjemme noen dager bare så er det tilbake på IVA. Grunnen? Jo for tidlig hjem, pådratt seg en forkjølelse og rett i komastatus 2.

Vell kjære Gud nå behøver vi hjelp igjen, jeg ber om at hun kommer ut av dette. Hennes niese og nevø trenger henne og hun trenger de.
Oppfordrer ALLE til å be til Gud, tenke positive tanker og tenne lys for henne. Og jeg ber inderlig om at dette må være det siste anfallet på lange tider. Kroppen hennes MÅ begynne og bli utslitt av dette, så det spørs hvor mye hun klarer. Så kjære Synnøve våkne opp og vær til glede for de som er glad i deg …..

Vell så var nok ett medlem av min familie sjuk, med ett massivt hjerteinnfarkt. Utblokking av blodårer 6 plasser..
Det er så mye sjukdom rundt meg nå at jeg må bare trekke meg litt tilbake ett par dager, lande på jorda med begge beina igjen. Det står skrevet at man ikke får mer enn man tåler, men hvor mye er det?

I alle fall føler jeg meg helt slått ut nå og som sagt ett pusterom må jeg ha. Alle sier at jeg er sterk, men det finnes da vell grenser for meg også tror jeg. Psyken min er ihvertfall tynnslitt akkurat nå.

Men jeg kommer tilbake snart kanskje i løpet av helgen, må bare få igjen pusten ….. CU snart alle sammen. Ha en riktig god pinse.

Oppdatering Synnøve er erklært klinisk død. Hun er tilkoblet hjerte/lungemaskin og får dialyse konstant. Vi håper, ber og krysser alt vi eier og har. Ellers har Olivia kommet hjem i dag.

Vikarlærer drar på tur. Tanken er god den, men hva med å undersøke litt først ang klassen, allergier, handikap og andre ting.
Slippe av en skoleklasse fra en buss rett utenfor døra til en stall når minst 2 er superallergisk mot hest??

Vell min søte lille gode pike er bevisstløs, bare bevisstløs, hun hadde heldigvis med seg Anapan. Men likevelll

Jeg krysser armer, ben og alt som krysses kan, og ber til min Gud om at jenta må komme seg fort. Hun skal jo stå konfirmant nå

Er så mye jeg kan skrive om velferd og helse i dag, men det får vente til ett annet innlegg

Oppdatering 10.03.10 Glemte og skrive at Synnøve er hjemme igjen, enn så lenge. Olivia er fortsatt sjuk

NY OPPDATERING idag Oliva er VÅKEN og Synnøve en 1:a. Takk og lov at det går framover.

Oppdatering 5.3.10 Olivia komatøs stadie 1 og Synnøve fortsatt 3.

Oppdatering 3.3.10 kl 13.30 Dessverre døde Gustaf 9 år gammel for en times tid siden..

At folk ikke kan tenke irriterer meg.. Gang på gang skal denne jenta innlegges med astma-anfall fordi:

Folk mener og tro at astma og allergi ikke er så farlig. Voksne gir barn godteri når de skal på besøk med nøttesjokolade som utløser anfall. Fordi, jo fordi barna liker det og såpass må jo disse allergikerne tåle

Vell saken er nå den med dette resultatet:
1. Synnøve komastatus 3
2. Gustaf komastatus 3
3. Olivia komastatus 2

Vell vi for håpe de står han av denne gangen også. Tenk positivt og send gode tanker til disse tre, tenn lys og be til Gud om at de må overleve.

Fredag på twitter er en artig dag. Jeg synes det er morro og dele ut litt #ffnor til mennesker jeg følger som jeg setter utrolig pris på. De har humor, forståelse, vitt og omtanke. En del er også samfunnsengasjerte og skriver om ting som skjer der ute i verden.

Andre skriver om seg selv, sine tanker og følelser.

En som virkelig fortjener oppmuntring og hurrarop er Petter Andre Jensen. Han har skrevet mye fint på sin blogg om det og være reumatiker. Den kan lese den her

På den andre side er jeg også litt småsint om dagen på hvordan svensk helsevesen behandler sine brukere. Skal virkelig en multihandikapped jente som trenger hjelp hele dagen, avspises med en time eller to hjelp pr dag, fordi kommunen mener hun kan få hjelp av sin 85 årige gamle alzheimer sjuke mor, som ikke engang husker hvor hun bor?? Samtidig mener kommunen at min venninne er fullt ut kompitabel til og passe sin mor igjen… jaja….
Nå er jo kommunen såpass heldig at begge er innlagt komatøse på sjukehus da, den eldste med hjerteattak og den yngste med astmaattak…

Vi får se hvordan det går, vi er positive som alltid. Stå på, det er nye muligheter rundt neste sving, det er bare og gripe den og gjøre det beste ut av det.

Nok engang har assistenter som skal hjelpe en multihandikappet dame gitt fullstendig blaffen. Vedkommende tropper opp, mest for å få sinn lønn, ikke med den hensikten og hjelpe.
Hun tar på seg parfyme, hun har jo fått av killen i dag, og går på jobb til noen hun vet ikke TÅLER parfyme i det hele tatt, og presterer det kunstykket og si: Det får de bare tåle.

Vell resultatet er at både Synnøve og Gustaf havnet på sjukehuset i går kveld. Så i dag kom beskjeden, Gustaf blir sendt hjem fra sjukehuset til en tom leilighet,han er 9 år gammel. Synnøve er igjen, i koma….Så jeg vet ikke hvordan dette skal gå.

Men vi må be til Gud om at det går bra, tenke positivt og tenne vår lys for denne jenta som kjemper og kjemper for sitt liv, mens hun venter på diverse organtranplantasjoner.

Vil bare gi beskjed om at Synnøve er “kidnappet” hjem.. Hun er sliten og trøtt stakkars. SÅ neste gang håper jeg virkelig hun får være på sjukehuset til hun selv føler behov for å reise hjem Velkommen tilbake til oss jenta

Vil bare gi beskjed om at Synnøve atter ligger i koma på sjukehus. Fordi assistenter som skal hjelpe henne, dukker opp stinkende av parfyme og vet ikke hva, enda de vet hun ikke tåler det så sterkt allergisk hun er.

Så vi får be til Vår Herre igjen, tenke positivt og tenne lys..