Familiebilder

1011056 10152791691299465 181890588 n



Det dukker opp noen bilder innimellom. Dette er fra venstre min morfar (Georg S.A. Skramstad) min mor, min tante Astrid og mormor (Emilie H. Hansen)

Var visst moderne med krøller i håret den gang, eller kanskje det er naturlig? Det vet jeg faktisk ikke, men mitt hår var noe av det samme i barneårene. Perlekjedet hadde mormor helt til sin død.

Skal legge opp flere gamle familiebilder etterhvert i fotoalbumet.

Ålesund historelag

Ålesund historielag har blitt stiftet, en glede for byen. Dere kan lese mer på sidene til laget

De har en tidstavle som er veldig interessant, fra tidenes morgen og fram til i dag. Den er nok som det skrives over under kontinuerlig arbeid, det skjer jo noe nytt hele tiden og ny info kommer fram i lyset.

Viking Ship clip art small
Tidstavlen finner dere i menyene øverste på siden. Les og kanskje bli enda mer glad i denne flotte byen (kjøpstaden Ålesund og Borgund) fram til det som i dag er Ålesund.

Jeg sakser fra siden til historielaget: «Arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker innenfor det nåværende byområdet i ca. 9000 år, men det var først gjennom Snorres kongesagaer at ålesundske stedsnavn kom fram av historiens mørke.» Så her er det bare og lese og kose seg

Sinkbalje

Vell jeg har bare kommet til side 13 i denne boka, men der var det ett bilde av noen brødre i sitt helgebad i sinkbaljene. Da måtte jeg jo bare finne fram ett bilde av meg selv i sinkbalje.

Vi koste oss der på kjøkkengulvet, etter at mormor hadde varmet opp vann på den gamle magasinkomfyren noe ala dette, vi hadde jo ikke varmt vann 🙂

SFFf 1997070 0014

sinkbalje

Bøker jeg leser og skal lese

I går fikk jeg en bok i gave av den sorten jeg liker best 🙂
En historisk skildring av oppvokst, lokalhistorie, med bilder og historier.

Dette gir meg en fantastisk innsikt hvordan det var i hine hårde dager når man selv vokste opp og som man kan nikke gjenkjennende til selv om det ikke er samme plassen.

Skal komme mer tilbake til denne boken når jeg har lest den 🙂 Håper forfatteren tilgir meg når det skjer

IMG_0167



Bildet er fra nærområdet 🙂

Slektsforskning er så mangt og mye

Når man søker på slekt finner man ofte begreper man ikke forstår, NN er lagrettemann. Men dette er ikke helt det samme som det som i dag er lagting, lagrett osv.

Jeg sakser fra siden til Lokalhistorikkwiki

Lagrettemenn (gno. logrettumenn m.) var menn som var blitt tatt i ed av lagmannen og ­dermed autorisert som lekdommere. Opprinne­lig finner vi lagrettemenn bare på lagtingene, hvor de møtte som bygdedelegater, men etter 1350 møter vi dem ­stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på ­forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grense­ganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.
Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i 1700-årene. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)
Ved utgangen av middelalderen har ombudene som lensmenn og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av lagrettemenn, liksom utvalg av lagrettemenn har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også lagrettemenn som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved reformasjonen. Lagrettemennenes posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av 1500-tallet. ­Utvalget av lagrettemenn på bygdetinget ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette.
Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. C.5. no. lov ble lagrettemenn endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle lagrettemenn fortsatt dømme sammen med sorenskriveren. Dessuten skulle lagrettemannsvervet heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye lagrettemenn hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle lagrettemannskandidatene utvelges av amtmann, sorenskriver eller fogd. (C.5. no. lov 1–7–2, 4, se ellers bygdeting). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere lagrettemenn enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye lagrettemenn, og dels bøndene selv, som betraktet lagrettemann som en hedrende tittel. S.I.

Georg Sverre
Bildet har intet med artikkelen å gjøre

Nye kilder

Som slektsforsker leter man alltid etter nye kilder for å få «kjøtt på beina»

Som ett ledd i en digitalisert verden fra arkiv, museum osv, er det lagt ut noen digitaliserte kommunale møteprotokoller.

Dette er:
Haram (Haram 1837-1909, Vatne 1913-1949),
Herøy (1851-1928),
Kristiansund (1837-1932),
Rauma (Voll 1874-1917, Hen 1901-1921, Grytten 1838-1928, Veøy 1874-1922, Eid og Voll 1839-1903, Eid 1874-1918).
Sunndal (Ålvundeid 1898-1937, Øksendal 1853-1913, Sunndal 1848-1927)

DIS-Ålesund håper at vi utover høsten kan være behjelpelig med å digitalisere resten.

Masse interessant du kan finne, som eiendomsoverdragelser osv Disse finnes hos IKA-MR

Møteprotokollene kan leses her
Lykke til

22.7.2011 – en dag i vår historie

Utøya

Norge har vist veien når det gjelder terror, som ett fritt, selvstendig og demokratisk samfunn sto vi sammen etter tragedien. Et hav av blomster, kjærlighet, sympati, medfølelse og medmenneskelighet.

Som gammel AUF-er og besøkende på Utøya var det som å få ett knyttneveslag i fjeset. Hva skjer med sommerens paradis, hva skjer nå i vårt land?

Vi skal hedre de omkomne med ikke å glemme.

Til vedkommende som jeg ikke vil nevne ved navn sier jeg bare til deg at du er alt Janteloven sier at du ikke skal:

Du skal ikke tro at du er noe.
Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
Du skal ikke tro du er mere enn oss.
Du skal ikke tro at du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Med dette sender jeg en hilsen til alle berørte.

Giske – sommertur – Vigra kringkaster mm

Det nærmer seg DIS-MR sin sommertur til Giske, med litt omvisninger, sosialt samkvem, mat og massevis av kos med gode venner.

Morro er det også når «ivargunnar» med sin flotte blogg Ålesund- og Borgund beretninger skriver om Vigra Kringkaster som vi skal besøke på turen
Lyst til å lese den flotte bloggen til ivargunnar? Det kan du gjøre HER
Lykke til med lesingen og skal du være med på tur så ses vi der.

Jeg er på «etterskudd» og vil ta inn det forsømte

Nå er jeg virkelig på etterskudd med alt 🙁 Den siste måneden har jeg ikke orket noe som helst. Smertene har vært konstante og hele meg TOM.. Hver gang jeg skulle starte på noe, var det som kroppen protestere og ville bare hvile. Det var liksom bare og legge seg ned å sove.

Huset ser ut som ….. jaja, slektsforskning og foreningsarbeid har ligget nede. Som sagt jeg er på ETTERSKUDD med ALT. Men i dag kjennes det ut som jeg er over det værste, smerter har sluppet taket, hodet føler at jeg har lyst til å gjøre noe. Så det er vell bare og kaste seg uti det. Få skrevet noen referater, sendt noen reiseregnnger og kanskje rydde litt i huset, men først og fremst gjøre meg ajour.

Bare det høres ut som en god plan.

Slik var altså grensene mellom Sverige og Norge 1658-1659 for å gi dere litt historikk.

Snakkes når jeg er ajour 🙂