Jeg sakser fra siden til Lokalhistorikkwiki

Lagrettemenn (gno. logrettumenn m.) var menn som var blitt tatt i ed av lagmannen og ­dermed autorisert som lekdommere. Opprinne­lig finner vi lagrettemenn bare på lagtingene, hvor de møtte som bygdedelegater, men etter 1350 møter vi dem ­stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på ­forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grense­ganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.
Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i 1700-årene. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)
Ved utgangen av middelalderen har ombudene som lensmenn og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av lagrettemenn, liksom utvalg av lagrettemenn har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også lagrettemenn som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved reformasjonen. Lagrettemennenes posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av 1500-tallet. ­Utvalget av lagrettemenn på bygdetinget ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette.
Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. C.5. no. lov ble lagrettemenn endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle lagrettemenn fortsatt dømme sammen med sorenskriveren. Dessuten skulle lagrettemannsvervet heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye lagrettemenn hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle lagrettemannskandidatene utvelges av amtmann, sorenskriver eller fogd. (C.5. no. lov 1–7–2, 4, se ellers bygdeting). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere lagrettemenn enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye lagrettemenn, og dels bøndene selv, som betraktet lagrettemann som en hedrende tittel. S.I.

Bildet har intet med artikkelen å gjøre

Som ett ledd i en digitalisert verden fra arkiv, museum osv, er det lagt ut noen digitaliserte kommunale møteprotokoller.

Dette er:
Haram (Haram 1837-1909, Vatne 1913-1949),
Herøy (1851-1928),
Kristiansund (1837-1932),
Rauma (Voll 1874-1917, Hen 1901-1921, Grytten 1838-1928, Veøy 1874-1922, Eid og Voll 1839-1903, Eid 1874-1918).
Sunndal (Ålvundeid 1898-1937, Øksendal 1853-1913, Sunndal 1848-1927)

DIS-Ålesund håper at vi utover høsten kan være behjelpelig med å digitalisere resten.

Masse interessant du kan finne, som eiendomsoverdragelser osv Disse finnes hos IKA-MR

Møteprotokollene kan leses her
Lykke til

Norge har vist veien når det gjelder terror, som ett fritt, selvstendig og demokratisk samfunn sto vi sammen etter tragedien. Et hav av blomster, kjærlighet, sympati, medfølelse og medmenneskelighet.

Som gammel AUF-er og besøkende på Utøya var det som å få ett knyttneveslag i fjeset. Hva skjer med sommerens paradis, hva skjer nå i vårt land?

Vi skal hedre de omkomne med ikke å glemme.

Til vedkommende som jeg ikke vil nevne ved navn sier jeg bare til deg at du er alt Janteloven sier at du ikke skal:

Du skal ikke tro at du er noe.
Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
Du skal ikke tro du er mere enn oss.
Du skal ikke tro at du duger til noe.
Du skal ikke le av oss.
Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Med dette sender jeg en hilsen til alle berørte.

Morro er det også når «ivargunnar» med sin flotte blogg Ålesund- og Borgund beretninger skriver om Vigra Kringkaster som vi skal besøke på turen
Lyst til å lese den flotte bloggen til ivargunnar? Det kan du gjøre HER
Lykke til med lesingen og skal du være med på tur så ses vi der.

Huset ser ut som ….. jaja, slektsforskning og foreningsarbeid har ligget nede. Som sagt jeg er på ETTERSKUDD med ALT. Men i dag kjennes det ut som jeg er over det værste, smerter har sluppet taket, hodet føler at jeg har lyst til å gjøre noe. Så det er vell bare og kaste seg uti det. Få skrevet noen referater, sendt noen reiseregnnger og kanskje rydde litt i huset, men først og fremst gjøre meg ajour.

Bare det høres ut som en god plan.

Slik var altså grensene mellom Sverige og Norge 1658-1659 for å gi dere litt historikk.

Snakkes når jeg er ajour

Dagens historiske glimt
6. januar er trettende dag jul (trettendedagen). Denne dagen feires Helligtrekongersfest, også kalt epifania-festen, til minne om Jesu fødsel og dåp. I størstedelen av den ortodokse kirke feires julen denne dagen.

5. januar er festdag for helgenen Symeon stylitten i den katolske kirke.

Har egentlig ikke så mye på tapet i dag. Det er mye snø ute, men dagen ser klar og fin ut. Tenker det blir SOL jeg.
Åsta Reed er heller ikke funnet enda dessverre Siste nytt

Ha en fortreffelig dag