Fatter folk ikke noe som helst?

Opdatering fredag kveld 8.10.2010 kl 22.30 Synnøve er en 2:a heldigvis, selv om fanden løper rundt hennes sjukeseng. Jeg kan ikke skrive mer nå, siden jeg er i Oslo på ferie. Men håper at hun våkner i løpet av helgen. Vi ber, tenner lys, tenker positivt og alt annet på at det går bra. Synnøve er og blir en fighter.

———————————##——————————————-

Oppdatering mandag 4.10 Vell jeg har ikke ord, folk som gir beng, også ang sin egen familie og tar med hunder på besøk, som egentlig ikke burde hatt noe der å gjøre. Resultatet er altså Synnøve i komastatus 3:a. Jeg får vell vite mer senere. Men be, tenkt positivt, tenn lys for denne jenta som kjemper og kjemper og har all off støtte i mot seg. Ikke få støtte fordi du ikke møter på møte når du ligger i koma.. jaja heia søta bror.

Oppdatering Har visst glemt å skrive her, Synnøve er hjemme og alt vell :)

Oppdatering søndag formiddag Synnøve er i komastatus 2. Mer siden

I går var Synnøve på en Bokmässe og hadde medisinert seg ekstra godt. Drosje var bestillt ned og hjem igjen. Returdrosjen var ikke sanert og sjåføren ville ikke la henne bli igjen og kjørte med henne. Resultatet for en hyperallergisk person i en stinkende drosje sier seg selv:

Hun er i komastatus 3 og ligger på intensivavd.

Så vi ber til vår herre, tenner lys, har positive tanker og vil at hun skal overleve igjen.

Vi får se hva morgendagen bringer om jeg har noe nytt og fortelle da

Lerum gjengen

OPPDATERING 12.06.2010 Da har jeg den GLEDE og meddele at Synnøve er våken. Venter på beskjed om hun gjenkjernner ungdommene eller ikke. En annen gledelig nyhet er at ML etter så lang tid, endelig kjenner igjen sin datter. Takker alle som har hjulpet med bønn, gode positive tanker og tente lys

OPPDATERING 10.06.2010 Synnøve er komastatus 2. Vi må enda be og krysse fingre og tær, tenne lys. Krisen er ikke over, før vi vet hvordan hun er når hun våkner.

Tja hva skal man si egentlig. Synnøve ligger «som vanlig» i koma. Denne gang pga en forkjølelse. Olivia og gjengen vil jo så gjerne at tanten overlever nok engang.
Hun er viktig for de, ett holdepunkt i livet selv om hun er veldig sjuk selv.
Vår almektige Fader i himmelen får ta avgjørelsen denne gangen tror jeg.. Vi vet alle at hun gjerne vil leve så lenge hun er klar i hodet, men våkner hun uten «hukommelse» vet jeg hun helst hadde sett hun døde.

Men vi får gjøre vårt som vanlig, at alt går bra, at hun våkner og kjenner igjen sine nieser og nevøer osv. Vi ber til Gud om at hun må våkne igjen, tenker positive tanker og tenner våre lys. Det har hjulpet før, så kanskje igjen.

Om ikke … vel det er en annen fråga ….