Så får jeg først vite at Synnøve har kommet hjem, fordi Olivia var litt lei seg, trodde jeg var sint på henne, men *Oliva jeg er ikke sint på deg*, alldeles ikke
Så Synnøve hadde blitt med henne hjem, så de små barna slapp og være alene. Heldigvis for det sier jeg, det først jeg hører fra Runar når jeg kommer inn døra hjemme ca 22.45 er:

Ludvig er død

Så jeg måtte bare summe meg før jeg gikk på chat, for å få orientert meg litt. Dette er ufattelig trist at den fine, gode gutten, som var så nyskjerrig på sin framtid, sin slekt og mye annet skulle gå bort nå Han hadde hele livet foran seg. Dette var utrolig trist, jeg er lei meg, og jeg tror jeg har mange med meg som også hadde lært Ludvig og kjenne, at dette var forferdelig.

Det er mye jeg ville ha sagt i den anledning, men jeg står over, så trist jeg er nå, har det ingen hensikt. Eneste jeg er glad for akkurat nå var at Synnøve var hjemme, selv om det egentlig kanskje var litt tidlig, men Olivia og småungene slapp og være alene som barn når nyheten kom.

Men jeg vet at han vil bli en utrolig flott engel.
Til sist sender jeg min kondolanse til hele Ludvigs familie.