Hvor mye tåler man? #blogg

Vell så var nok ett medlem av min familie sjuk, med ett massivt hjerteinnfarkt. Utblokking av blodårer 6 plasser..
Det er så mye sjukdom rundt meg nå at jeg må bare trekke meg litt tilbake ett par dager, lande på jorda med begge beina igjen. Det står skrevet at man ikke får mer enn man tåler, men hvor mye er det?

I alle fall føler jeg meg helt slått ut nå og som sagt ett pusterom må jeg ha. Alle sier at jeg er sterk, men det finnes da vell grenser for meg også tror jeg. Psyken min er ihvertfall tynnslitt akkurat nå.

Men jeg kommer tilbake snart kanskje i løpet av helgen, må bare få igjen pusten ….. CU snart alle sammen. Ha en riktig god pinse.

#Blogg – Sosiale media og hvorfor

Leste med interesse Suongirs blogg om hvorfor hun blogger.
Jeg er helt enig med henne, det er ikke om å gjøre å ha fleste leserne eller fleste følgerne på Twitter.
De viktigste er å formidle dine tanker og meninger, ispedd noen ganger med ren og skjær fakta. Bloggen min begynte engang for lenge siden som ett middel til å formidle mine tanker. Jeg gikk lei og bloggen lå der, ingen oppdateringer, ingen ikke noe lissom. Så kom det plutselig ett rush med såkalte slektsblogger du finner de fleste her. I starten hev jeg meg på trenden, det var liksom om å gjøre å ha flest innlegg, skrive mest om slektsforskning.

Etter en stund fant jeg ut at egentlig skrev de fleste om det samme, med små variasjoner, så jeg hoppet av den karusellen, ville ha en blogg med Ting og Tang – litt ymse. Passer liksom mer meg.

Så det blir litt personlige ting, litt synsing om stoff, litt slektsforsking, litt om alt … Vell det er meg det, men en ting er jeg glad for at siden bloggen min ikke lenger er en rett slektsforskingsblogg, slipper jeg å komme i denne karusellen på Sol.no. Jeg vil rett og slett bare være meg ..

Brøstesaga

Skriveleifer tar jeg ikke høytidlig

#Blogg Ukjent nummer!!!!

Jeg rett og slett hater slike «telefonterrornummer». Melde fra til Brønnøysund hjelper så visst ikke ;( Anmelde de, orker ikke, vet ikke om det er mulig engang, men nok om det tilbake til saken, hvorfor skrive om ukjent nummer i dag.

Vell i dag ringte det ett nr som ugjennkjennelig kom fra Bergenskanten. Som den nyskjerrigkråka jeg til tider kan være tok jeg den og hørte: Hei er du den Liv som gikk på NN skole år xx. Ja svarte jeg det er jeg.

Damen presenterte seg, jøss det var jo en av mine gamle klassevenninner sammen med en til (sånn ca 27 år siden eller noe). De hadde sitti og mimra og lurt på hvor det hadde blitt av meg osv. Det var kjempehyggelig, så nå er begge lagt til på fjesboka også. Ordtaket; Gammalt vennskap ruster ikke, holder visst stikk engang til.

Så moralen denne gang er; ikke alle ukjente nummer er salgstriks, tigging osv… Plutselig er det en gammel venn som ringer 🙂