Mer famlie

Flere bilder av familien som jeg fant i Oslo, fikk tatt kopier av de der de hang, men ble lovet at jeg skulle få skikkelig kopier senere:

IMG 0296

Dette skal visstnok være min morfars søster Astrid som emigrerte til Canada i 1925. På de 5 årene hun bodde der klarte hun og bli gift 2 ganger, før hun selv døde i 1930

IMG 0294

Bak dette bilde står det foreldre til Emilie og Karl. Det vil da si at den lille gutten er Karl Henry Martinius Hansen f. 19. nov 1895 med foreldrene Olaves Hansen f. 13. april 1846 i Oslo, død 10. jul 1922 i Oslo og hans kone Marie Christine Svendsdatter f. 12. aug 1858 i Magreteberg, Åttingsberg, Färgelanda, Valbo, Sverige, død 27. okt 1928. (Min svenske del av genene.) Begge ble gravlagt på Nordre Gravlund i Oslo.

Siste bildet er mer spennende, bak står det foreldrene til foreldrene til Emilie (mormor).. Men ett barn har jo som regel to sett besteforeldre, så hvem var disse?

IMG 0297

Det jeg vet er at morfaren til Emilie, Svend Olsson døde allerede i 1871 og enken flyttet til Fredrikstad og bodde på Apenesberget rundt 1900. Så jeg tviler på at det er disse. Da gjenstår faktisk bare Hans Olsen f. 05. des 1813 i Aker gift med Helene Hansdatter Bredvolden, f. 13. mai 1824 i Krokold, Kråkstad, Akershus, hennes foreldre igjen var Hans Johannessen Steensrud, født ca 1793 på Store Steensrud i Aker, døpt 20. feb 1793 Aker kirke og mor Mari Ericsdatter (ingen info så langt) Det tenker jeg som så at dette må være Hans Olsen og Helene Hansdatter Bredvolden

Slekt er det alikevel så jeg finner vell mer ut senere.

Familiebilder

1011056 10152791691299465 181890588 n



Det dukker opp noen bilder innimellom. Dette er fra venstre min morfar (Georg S.A. Skramstad) min mor, min tante Astrid og mormor (Emilie H. Hansen)

Var visst moderne med krøller i håret den gang, eller kanskje det er naturlig? Det vet jeg faktisk ikke, men mitt hår var noe av det samme i barneårene. Perlekjedet hadde mormor helt til sin død.

Skal legge opp flere gamle familiebilder etterhvert i fotoalbumet.

Slektsforsking er gøy

Slektsforsking er gøy, det skal være morro. Noen ganger kan det ta tid når man leter og man trenger hjelpemidler.

Først ett slektsprogram, jeg bruker Legacy som hovedprogram. Det kommer ny versjon i høst med mange muligheter.

LegacyBoxSå har man gjerne en maskin hjemme og en laptop man drar med seg rundt, da kan det være en fordel og ha samme basen på begge maskiner. Da kan man legge ut basen på f.eks Dropbox Da kan man jobbe hjemme på den stasjonære og borte/ute på laptoppen. Linking til dropbox gjør dere i selv i Legacy.

Så har man disse tilfellene hvor man leter og leter, er usikker på om man finner rett person, da bruker jeg Evernote Det er online notisbøker hvor man kan sortere etter emne, navn eller hva du vil. Linker du legger inn er klikkbare så du finner fort tilbake til kirkeboka når du har bestemt det for at denne er rett og du kan føre inn i basen din :)

En annen side som kan være grei og bruke i starten er Familysearch eller FS som vi ofte sier for å finne hvor i de norske skannende kirkebøkene man skal lete.

Lykke til

Hipp hurra stadfestelse av mor

Nå har jeg jobba og jobba innimellom for å finne foreldre til denne karen her gutt nr 41.

Som dere ser av foreldrenes navn er det ikke mye å gå på ett yrke, to vanlige navn, ingen alder eller sted osv..

Så hvem var disse foreldrene og hvorfor kallte min oldefar seg Skramstad etter noen år, familien sier at han tok farens navn.. Nils Andersen, hofflakeien var han fra Skramstad på Toten?
Vell det finnes en Nils Andersen der på Skramstad mellom, men jeg har ikke klart og stadfeste han.

Hvor var Carl Oscar i Folketelling 1865?? Jeg kunne ikke finne han, jeg visste han var konfirmert i 1872, men ikke hvor og at han var gift i Sem, Vestfold i 1888.. Konfirmasjonen sto under vielsen.

Siden ble det lete og lete innimellom, var jo mye anna slekt jeg også ville finne. Tok for meg FT 1865, hvor mange var det som hadde en mor med navn Olava og sønn Carl i 1865?? jeg lette og lette og kom så over en Olava med sønn Carl og far Ole Hansen Skramstad i 1865 Kunne dette være familien??

Jeg leita og leita, fant ikke noe barn kallt Carl med disse foreldrene, men jeg fant Henrik som også sto der.

Til slutt fant jeg 3 barn: Hanna Marie f. 1859, ett bar udøpt 1861 og denne Henrik i 1865. Fortsatt ingen Carl. Under en av dåpene ble Ole Hansen også kalt Skramstad, var jeg på rett spor?

Vell dette paret giftet seg altså 24. sept 1857 og min oldefar var født 29. april 1857 kort tid etter synes jeg.

Under dåpene til disse barna sa ikke adressene meg noe som helst ut fra det jeg hadde klart finne ut om oldefar. Var det ikke rett familie likevel? Plutselig en sønn til Harald født 1874
og da var adressen Nordby gata 4, samme adressen som min oldefar hadde i 1872 under konfirmasjonen..

Så altså da endelig var jeg sikker på at dette var rett mor, men jeg har enda igjen og finne denne berømte Hofflakeien Nils Andersen

Slektsforskning er så mangt og mye

Når man søker på slekt finner man ofte begreper man ikke forstår, NN er lagrettemann. Men dette er ikke helt det samme som det som i dag er lagting, lagrett osv.

Jeg sakser fra siden til Lokalhistorikkwiki

Lagrettemenn (gno. logrettumenn m.) var menn som var blitt tatt i ed av lagmannen og ­dermed autorisert som lekdommere. Opprinne­lig finner vi lagrettemenn bare på lagtingene, hvor de møtte som bygdedelegater, men etter 1350 møter vi dem ­stadig oftere også ute i bygdene, på ting og på ­forskjellige rettsmøter som f.eks. ved grense­ganger og ved arveskifter. Der har de opptrådt som domsmenn og forliksmenn, som synsmenn og som vitner til diverse rettshandler.
Lagrettemannsinstitusjonens ekspansjon i bygde-Norge i senmiddelalderen kan også observeres i de fleste skattlandene, hvor lagrettemenn liksom i Norge skulle komme til å spille en viktig rolle i det lokale samfunnslivet langt inn i 1700-årene. (I skotsk terminologi kalles lagrettemenn på Orknøyene og Shetland «lawrikmen» eller «lawrightmen».)
Ved utgangen av middelalderen har ombudene som lensmenn og kirkeombudsmenn normalt blitt rekruttert blant kretsen av lagrettemenn, liksom utvalg av lagrettemenn har representert bygdefellesskapene i samtaler og forhandlinger med kirkelig og statlig øvrighet, på lokalt så vel som på regionalt nivå. Det er også lagrettemenn som er blitt sendt som delegater til kongehyllingsmøter og stenderforsamlinger. Og dette endret seg ikke ved reformasjonen. Lagrettemennenes posisjon i det lokale rettslivet ble til og med styrket som et resultat av domstolsreformene ved slutten av 1500-tallet. ­Utvalget av lagrettemenn på bygdetinget ble nå en virkelig domstol med fullt dommeransvar, kalt lagrette.
Styrkingen skulle likevel ikke bli varig. Lekdommerprinsippet lot seg ikke harmonisere med den allmenne tendensen til byråkratisering og profesjonalisering av lokalt styre og stell. Iflg. C.5. no. lov ble lagrettemenn endelig redusert fra å være meddommere i retten til å bli rettsvitner. Bare i odels- og eiendomstvister og livs- og æressaker skulle lagrettemenn fortsatt dømme sammen med sorenskriveren. Dessuten skulle lagrettemannsvervet heretter gå på omgang, slik at det ble oppnevnt åtte nye lagrettemenn hvert år. Det skulle også bli slutt på at bygdetinget selv pekte ut hvem som skulle sendes til lagmannen for edfesting. Istedet skulle lagrettemannskandidatene utvelges av amtmann, sorenskriver eller fogd. (C.5. no. lov 1–7–2, 4, se ellers bygdeting). Fortsatt ble det imidlertid oppnevnt langt flere lagrettemenn enn det strengt tatt kan ha vært behov for. Man har antatt at dette dels skyldtes lagmennene, som tjente penger på å edfeste nye lagrettemenn, og dels bøndene selv, som betraktet lagrettemann som en hedrende tittel. S.I.

Georg Sverre
Bildet har intet med artikkelen å gjøre

Slektsbøker

Som styremedlem i DIS-MR og aktiv slektsforsker får jeg noen ganger forespørsler om hjelp.

Denne gangen var det spørsmål om hjelp til noen slektstavler i en slektsbok. Som sagt så gjort, dama satte igang :)
Resultatet ble denne fine boka jeg fikk tilsendt som takk for hjelpen (jeg er tilogmed nevnt i boka)

Sc043b04d1

Det er artig å hjelpe folk, elsker det. Så kjære slektsvenner hjelp andre om du kan.

Nye kilder

Som slektsforsker leter man alltid etter nye kilder for å få «kjøtt på beina»

Som ett ledd i en digitalisert verden fra arkiv, museum osv, er det lagt ut noen digitaliserte kommunale møteprotokoller.

Dette er:
Haram (Haram 1837-1909, Vatne 1913-1949),
Herøy (1851-1928),
Kristiansund (1837-1932),
Rauma (Voll 1874-1917, Hen 1901-1921, Grytten 1838-1928, Veøy 1874-1922, Eid og Voll 1839-1903, Eid 1874-1918).
Sunndal (Ålvundeid 1898-1937, Øksendal 1853-1913, Sunndal 1848-1927)

DIS-Ålesund håper at vi utover høsten kan være behjelpelig med å digitalisere resten.

Masse interessant du kan finne, som eiendomsoverdragelser osv Disse finnes hos IKA-MR

Møteprotokollene kan leses her
Lykke til