Noen små ord man setter pris på

DHjerte
Det ringte på døra mi og utenfor la det ett fat med kakestykker og ett kort:

Kjære Liv

Takk for alle samtalene vi har hatt. Det er alltid koselig å se deg og prate med deg. Når vi har en forferdelig lang dag eller er litt frustrert, vil alltid gå på besøk til deg og du hjelper oss føle mye bedre.

Så igjen, takk for din gode energi og gode humør. Bare si fra hvis du trenger noe fra oss. mvh xx xx

Jeg kan jo ikke si annet enn at dette føltes godt spesiellt på en litt vond dag for meg også med smerter..

Motto: Fortsett med å VÆRE meg

#Blogg Ukjent nummer!!!!

Jeg rett og slett hater slike «telefonterrornummer». Melde fra til Brønnøysund hjelper så visst ikke ;( Anmelde de, orker ikke, vet ikke om det er mulig engang, men nok om det tilbake til saken, hvorfor skrive om ukjent nummer i dag.

Vell i dag ringte det ett nr som ugjennkjennelig kom fra Bergenskanten. Som den nyskjerrigkråka jeg til tider kan være tok jeg den og hørte: Hei er du den Liv som gikk på NN skole år xx. Ja svarte jeg det er jeg.

Damen presenterte seg, jøss det var jo en av mine gamle klassevenninner sammen med en til (sånn ca 27 år siden eller noe). De hadde sitti og mimra og lurt på hvor det hadde blitt av meg osv. Det var kjempehyggelig, så nå er begge lagt til på fjesboka også. Ordtaket; Gammalt vennskap ruster ikke, holder visst stikk engang til.

Så moralen denne gang er; ikke alle ukjente nummer er salgstriks, tigging osv… Plutselig er det en gammel venn som ringer 🙂